Hypotyreose uten anti-tpo fra jan. 09

[Hansen]

"Hvorfor virker ikke thyreoidea som den skal når man ikke har antistoffer, ikke TRAS osv. Den er bare litt svekket. Hmm... "

Sant det Camomilla - er jo et viktig spørsmål.
Jeg syns man har en tendens til å fokusere vel mye på kjertelen. Det er jo bare produsenten - systemet er større enn som så og dette systemet er avhengig av at andre saker i kroppen er som det skal.

Og det syns jeg ikke er hverken betryggende eller proffesjonelt.
Jeg syns for mange bare får "diagnosen" Hypothyreose - altså uten at man søker etter årsaken eller utenomkjertlige årsaker. Derfor er det nok noen som går unødig på stoffskiftemedisin.

Men i de fleste tilfeller er det jo sykdom i kjertelen som er feilen.
Og en kan vel tenke seg at man ikke klarer å teste for alle sykdommer som kan ramme kjertelen ?

I sjeldne tilfeller er det jo feil i den delen av hjernen som styrer kjertelen, og enda sjeldnere i stoffskiftehormonenes de-jodiseringsprosesser og cellemottak.

Håper det kommer mer info om dette snart.

[NoraH]

Dere som mente hypersymptomene kunne komme pga oppstart, hadde helt rett. Etter to uker med mye energi og søvnvansker gikk det plutselig over, og nå føler jeg meg mer hypo igjen, så jeg er glad jeg ikke reduserte dosen selv.

Når det kommer til dette med lavt stoffskifte uten antistoffer, så er jeg enig i at det er lie info om det.

Et annet spørsmål jeg har, som noen kanskje kan svare på:
Hvis noen andre i familien har problemer med stoffskiftet, er det vanlig at det er samme årsak som ligger bak? Altså, f.eks. hvis moren din har hashimotos, er det større sjanse for at du selv også har hashimotos på grunnlag av arv?

[Lisbeth]

Hei, jeg har "arvet" stoffskifteproblemer, men har fått lavt stoffskifte mens moren min hadde høyt. Så man behøver ikke å få samme typen.

[Hansen]

Gruppen lavt stoffskifte er mye større enn gruppen høyt stoffskifte.
Dermed er det jo størrs sjanse for å få lavt stoffskifte.

Gruppen autoimmune sykdommer er stor, og man kan ofte få flere når man har en av dem.
Arveligheten gjelder muligens hele gruppen av autoimmune sykdommer.

[Anisa]

Gruppen lavt stoffskifte er mye større enn gruppen høyt stoffskifte. Dermed er det jo størrs sjanse for å få lavt stoffskifte.

Jeg har set mange netsteder for højt stofskifte, der var ikke særlig aktive, eller hurtigt "døde ud". Har snakket om det med andre og vi har alle iagttaget samme omstændigheder, hvor lavt stofskifte opstår enten primært eller - som følge af behandling for højt stofskifte. Når patienterne med højt stofskifte bliver hypothyreote - ja, så flytter de selvfølgelig over til hypothyreose-fælleskaber og dermed bliver hypothyreose meget mere synlig end hyperthyreose.

[Hansen]

Det du sier er vel at en grunn kan være at høyt stoffskifte i mange tilfeller ender opp i permanent lavt stoffskifte, og sånn er det jo.

Høyt stoffskifte er også i mange tilfeller en kurabel sykdom, så når man er blitt frisk så forlater man forumet - iallfall helt til neste gang, for man kan få tilbakefall av sykdommen.

[NoraH]

Så det hjelper ikke meg med å finne ut hvorfor jeg har lavt stoffskifte hvis jeg finner ut hvorfor mormoren min har det altså.

Nå har forresten "overdoseringen" gått over til å bli underdosering, og jeg føler meg helt elendig. Skal heldigvis trappe opp til 75 mikrogram på tirsdag, forhåpentligvis. Gleder meg. Frustrerende med eksamen mitt oppi dette, men.

[Hansen]

Høres ikke godt ut Nora H.
Arveligheten (hereditet) er ikke absolutt. Og om man har arvet genet er det ikke sikkert det slår seg på. Jeg har lest et sted at sjansen er omtrent 20%. Hvordan de kommer fram til % der, og hvordan den skal anvendes er et mysterium for meg.
Noen mener også at det muligheten for autoimmunitet som arves - og thyreoiditt er jo en av de autoimmune sykdommene.
I familien min er det mange som har hypothyreose, men ingen har andre autoimmune sykdommer.
Og det er ikke alltid at hypothyreose oppstår autoimmunt.
Det er ikke slik hos meg (har aldri påvist antistoffer)

Noen ganger flyr det bare opp og ned - iallfall føles det slik.
Og akkurat det at det føles, ser ut til er helt glemt og iallfall undervurdert.
Og det er uforstålig - det er jo den verden vi lever i og den som påvirker oss.
Men det kan rette seg om man finner ut av systemet og får den rette dosen av et thyroxin som virker godt for en.

Hva kan du gjøre ?
Ikke godt å si Nora H.
Du mangler den erfaringen med dette som kan gi deg den selvtilliten du trenger til å håndtere problemet.
Den kommer etterhvert, men tar jo nesten en evighet. Alt tar så lang tid med dette.
Men - du er iferd med å få den erfaringen nå......

Erfaringer er selvopplevde hendelser.
Derfor kan ingen andre overføre sine erfaringer til deg.
Men jeg kan fortelle om mine - og det er jo fint med forumet her.
Du må bare ta det sånn at jeg ikke prøver å påvirke deg.

Man kommer jo inn i dette fordi kjertelen svikter og stoffskiftet blir lavt.
Dette merkes på den måten at en rekke av kroppens mange funksjoner blir påvirket - og det er disse vi får symptomene fra.
Selve stoffskiftet er bare en "grå eminense" som vi ikke merker noe til, men som må være der for at alt det andre skal funke.

Det nærmeste vi kan komme selve stoffskiftet er ikke blodprøver.
Det behandlermiljøet kaller stoffskfteprøver, er bare mengdeprøver - de sier intet om stoffskiftet.
Det er omtrent som å kikke på bensinmåleren for å vuredere hastigheten.
Man vet ikke om bilen går engang.
Og sånn er det med stoffskifteprøvene også - man er nødt til å forutsette at en masse tilknyttede funksjoner også fungerer.
Og det gjør man -----
Men, vi er jo syke da og jeg mener men ikke kan overføre verdier fra friske til syke.

Det som er viktig for oss, er at det grunnleggende (basale) stoffskiftet fungerer. Det som er der hele tiden - og det er kun dette som er igang når vi sover. Da er det kun aktiviteten fra dette som fyrer oss.
Så morgentemp er en god indikator på om stoffskiftet er høyt eller lavt.
Det er viktig at man tar den med en gang, før man står opp av senga.
Og man regner en ukes tid, da kan man få et gjennomsnittlig intrykk.

Så kan man si at hvis du ikke har hjertebank og høy puls, så er ikke stoffskiftet for høyt. Iallfall ikke alt for høyt.

Jeg syns alle bør vite hvor stor dose man må ta før dette oppstår.
Da er man en erfaring rikere - men vet sin øvre grense.
Så vet man også, at oppunder denne grensen finnes idealdosen.
Et sted......
Og så må man ikke bare øke mot denne grensa i vilden sky.
Da får man ikke et riktig svar. Tendenser til hjertebank er det mange som får bare de øker dosen litt, men det går over etter få dager.
Om det ikke går over, så har man funnet sin maximale dose.

Forsøk en grei dose noe under denne.

[NoraH]

Akkurat nå føles det som om jeg er langt unna den optimale dose. Etter at jeg økte til 50 mikrogram, gikk det veldig opp, for så å "falle ned i dalen igjen". Føler meg nesten sykere nå enn før jeg startet på medisin, men jeg kanskje bare merker sykdommen bedre når jeg har vært frisk et par uker. Jeg regner med at det er vanlig å ha det slik når man trapper opp? Selv om det nå føles ut som ikke medisinen har noen virkning lenger.

[NoraH]

Nå begynner jeg å bli litt frustrert her. Jeg skal til legen på tirsdag og med 99 % sannsynlighet øke dosen til 75 mikrogram. Føler meg helt elendig nå, orker ingenting og er helt utenfor. Føles ut som om stoffskiftet aldri har vært så lavt før. Kan jeg øke dosen fra og med i morgen uten at det gjør noe, eller gjør jeg meg selv en bjørnetjeneste? Det er jo bare tre dager for tidlig.. Har eksamen på tirsdag og uken etter, og er ganske desperat.