Etter ett år på Armour er jeg kjempefornøyd, men det er ikke legen min

[baremei]

Jeg la på 8-9kg under begge svangerskapene, og gikk altså i virkeligheten ned i kroppsvekt.
Etterpå var jeg sylslank, slankere enn jeg noen gang har vært både før og etter, og storfornøyd.

Så lenge man ikke putter i seg alt mulig og slipper å bli gal etter snop og passer på etterpå også (IKKE spis opp restene etter babyen, da sier det boom!) OG ammer burde det gå greit. Amming er en fantastisk slankekur - og husk å drikke masse vann).

Man får jo gjerne rare lyster underveis, men jeg var kjempeheldig og fikk dilla på frukt og grønt. Og Lollipop!

[Pusen]

Tusen takk for svar, godt å høre at du ikke gikk opp masse.

Sålangt har jeg dilla på frukt og Love hearts, av alle ting.

[Pusen]

Har fått påvist svangerskapsdiabetes Så nå må jeg jo bare spise lav karbo mat fremover Vet det er større mulighet for å få diabetes når man har lavt stoffskifte så det kom vel ikke som noen bombe for meg.

Lurer på om det er andre som har fått dette også og om dere har noen plager med dette etter fødselen?

[cathrin]

Jeg har ikke hatt plager med dette selv, men jeg jobber som sekretær på sykehus og da skriver jeg for fødeavd noen ganger. Det er noen kvinner som får dette i svangerskapet og det forsvinner etter at du har født. Du vil få spesiell oppfølgning under graviditeten når du har dette ( der jeg jobber er det oppfølgning av endokrinolog og gynekolog) Gynekologen ser på at alt er bra med barnet samt størrelsen på barnet for når man har diabetes eller svangerskapsdiabetes kan barnet noen ganger bli litt stort slik at det ikke alltid er mulig å føde normalt.

En venninne av meg hadde dette med alle sine barn. Det gikk helt fint og hun har ikke hatt noen plager senere.

[Pusen]

Nå som jeg nærmer meg fødselen tenker jeg mer og mer på dette med amming. har jo lyst til å få det til.

Jeg har blitt fortalt at kvinner med lavt stoffskifte kan ha problemer med å amme. DVS at man ikke får melk eller at det er for lite melk til å kunne fullamme babyen.

Noen som har opplevd dette eller som har motsatt erfaring?

Er det noe man kan gjøre for å hjelpe på at det kommer nok melk?

[baremei]

Jeg har ammet begge mine uten problemer, den ene som ubehandlet, den andre som ikke frisk og nybehandlet. Og jeg fullammet til de var 6 måneder, og ganske mye frem til 9mndr. Da var de ikke interessert mer, så avvenning gikk _nesten_ av seg selv.

De beste rådene du kan ta til deg er å slappe helt av - det kommer som regel helt av seg selv og uten problemer. Det verste du gjør er å bekymre deg og bli anspent - da kan du få problemer.

Det er ytterst få (1-2%?) som ikke kan amme av medisinske årsaker, og stoffskifte hører ikke innunder den kategorien. Jeg har faktisk aldri hørt at det skal være noe problem pga stoffskiftet.

Og bruk jordmødrene på sykehuset etter fødselen. De pleier være rolige, hyggelige og ytterst behjelpelige, og gjør det de kan for at du skal få det til. Lurer du på noe så spør, og ikke føl det som en plikt å ha barnet inne hos deg hele tiden.
Du får to-tre dager på sykehuset, utnytt dem til å hvile hvis du synes du trenger det. Selv fikk jeg energikick etterpå, og vandret opp og ned og korridorlangs og var ute for å lufte meg støtt, og ville hjem andre dagen begge gangene. Følg magefølelsen og stå på ditt - ikke hør på mor og svigermor eller venninner som har født før og vet ALT mye bedre enn deg. Det er du som bestemmer!

Og har dere ikke lyst på besøk de første to ukene etter fødselen er det også lov å si det. Si at dere ringer og inviterer når dere er klare. Og selv med energioverskudd har man tross alt født og gjennomgår en hormonstorm av de store, i tillegg til at alt annet snus på hodet, så man blir fort sliten. Og blir man invadert da er fort gjort å få problemer både med formen og med ammingen.
Jeg var SÃ… ovenpå og dro på tur, og angret som en hund etter et par timer - da var jeg oppbrukt. Så kjenn etter og bestem selv.

Når ammingen skal igang mener jeg det viktigste er å stresse ned, slappe av og puste dypt. Og ha et hav av tid. Nyt det og TA deg tid. Ingenting haster, da tar alt bare lenger tid og det blir hyppigere måltider.

Og husk for all del at det er noe som heter økedager. Mange glemmer det og blir nedkjørte og redde for at de ikke har nok melk når de sitter med puppen ute hele tiden og det aldri er godt nok. Da spiser nurket så ofte som hver halve time i to-tre dager, for å øke din produksjon. Ha det i bakhodet, og de dagene blir et vakuum hvor du ser alle såpeseriene på tv eller leser alle bøkene du aldri har hatt tid til ellers mens du ammer.

Og lykke til! Det går vanligvis aldeles utmerket.

[baremei]

Også må du huske å drikke mye!

Og skulle det knipe får du amme-te på apoteket - skal stimulere melkeproduksjonen, og kan roe barn med kolikksmerter.

[Pusen]

Det var godt å høre. Tusen takk for oppmuntrende svar

[baremei]

Jeg har blitt fortalt at kvinner med lavt stoffskifte kan ha problemer med å amme.

Ser av signaturen din at du bruker Armour.

Du HAR ikke lavt stoffskifte lenger. Du hadde.

Er du noenlunde riktig behandlet skal det ikke være noe annerledes med deg enn med andre uten stoffskiftefeil.

[kris]

Jeg utviklet for alvor lavt stoffskifte i forbindelse med svangerskap og fødsel, og jeg hadde for lite melk - så i mitt tilfelle stemmer det du har hørt. (Selv om jeg aldri har satt det i sammenheng med stoffskiftet før - derimot tror jeg det er langt vanligere å ha for lite melk enn det "ammepolitiet" vil ha oss til å tro.)

Jeg slet alvorlig med dette; ikke visste jeg at det gikk an å ha for lite melk, og jeg skammet meg over å ikke få til ammingen - det er noe ALLE får til bare de gjør det riktig, trodde jeg. Da sønnen min var tre uker gammel hadde han ennå ikke tatt igjen fødselsvekten sin, han diet eller skrek av sult omtrent kontinuerlig hele døgnet - og da jeg endelig bestemte meg for at dette ikke gikk lenger, kapitulerte og ga ham flaske (MOT bl.a. helsesøsters råd...) gikk han opp flere hundre gram på bare noen dager.

Men jeg skammet meg som sagt så veldig over ikke å få til ammingen, at jeg fortsatte å amme ved hvert måltid, pluss at jeg håndpumpet meg i flere timer hver dag. Resultatet var at jeg fikk senebetennelse i begge armer - så da kjøpte jeg elektrisk pumpe i stedet... Jeg fulgte alle gode råd; drakk bøttevis med ammete, stresset helt ned med puste- og avslapningsøvelser hver gang jeg ammet eller pumpet meg, brukte nesespray for å stimulere utdrivningsrefleksen, osv. osv. Resultatet av alt dette strevet var at sønnen min fikk noen få dyrebare milliliter med morsmelk hver dag til han var 10-11 måneder - men jeg vet virkelig ikke om det var verdt det. All energien jeg brukte på ammestyret kunne jeg helt sikkert brukt tl mye viktigere ting - for eksempel tror jeg ikke det gjorde noe godt for helsen min. I etterpåklokskapens lys tror jeg nok det hadde vært bedre for både sønnen min og meg om jeg hadde kastet inn håndkleet mye, mye tidligere.

Forresten, baremei; du sier at det er "ytterst få (1-2%?) som ikke kan amme av medisinske årsaker" - der tror jeg nok du tar feil. Mitt inntrykk er at det er langt flere; men det er vel ikke utenkelig at man får en underrapportering av dette - jeg tror ikke jeg er den eneste som ikke akkurat var stolt over å ikke få til ammingen... Andre flokkdyr løser slike problemer ved at ungene dier fler enn sin egen mor - og det er ikke lenge siden det var vanlig blant oss menneskedyr med profesjonelle ammer som reiste rundt og ammet andre barn enn sine egne. I gamle dager laget man morsmelkerstatninger av kumelk iblandet for eksempel honning eller øl. Er det ikke tenkelig at det er like vanlig i dag som den gang at mødre har for lite melk - og er det ikke litt merkelig at all denne kunnskapen har "forsvunnet"?

Pusen; vær klar over at det antakelig er like vanlig å ha for lite melk som det er å ha for mye - og det er ingen skam hvis det skulle skje deg! Lykke til med ammingen!