Føyer meg inn i rekken. Det å ikke kunne gjøre så mye som man ønsker for sitt barn, er det vanskeligste med å være syk synes jeg. Dårlig samvittighet er blitt mellomnavnet mitt, og det er jo ikke bra å gå og kjenne på det hele tiden. Men der så mye jeg drømte om jeg skulle gjøre da jeg ble mamme. Bake, gå i svømmehallen, turer osv. Nå er det eneste jeg ønsker å kunne ha energi til de daglige gjøremålene sammen med gutten min. Men mest av alt ønsker jeg å kunne være mer mentalt til stede når vi er sammen. Det blir ofte til at jeg sitter på gulvet sammen med ham, men bare jatter med eller er fjern. Ikke hyggelig. Det MÅ bli bedre!