Det må da gå ann å ha to tanker i hodet på én gang.

1) man blir f.eks fet å spise for mye/galt
2) man blir f.eks også feit av å spise antidepressiva eller en del p-piller for å nevne noen
3) man kan f.eks være genetisk disponert
4) man kan f.eks ha stoffskiftesykdom
5) man kan f.eks ha diabetes
6) man kan f.eks unnlate å bevege seg
(Vi kjenner ikke alle mulige punkter på denne lista)

På hver av disse tingene kan man tenke seg en skala fra 1 til 10... dersom man har utslag 10 på ett eller flere områder vil sjansen for at man er overvektig øke... Og jo høyere samlet "poengsum - jo større sjanse for at man er overvektig/jo høyere innsats må det til for å holde vekten.

Å avfeie alle som har noen kilo for mye som "late og selvforskyldte" er for lettvindt. Det blir som å gi alle som er deprimert skylden for at de ikke klarer "å ta seg sammen"...

Hvor mange av oss her inne har ikke hatt "depresjon" hengende som en trusseldiagnose... som viste seg å ha et fysisk opphav?

Med det mener jeg heller IKKE at vi skal sette oss tilbake i sofaen og fraskrive oss ethvert ansvar. Men vi skal godta de tre T-er (Ting Tar Tid)... og at det som for en frisk kropp kan være så enkelt som "to treningsøkter i uka og å avstå fra brus og sjokolade" kanskje krever mer innsats, eller er nesten umulig når man også har andre faktorer som yter motstand.

KJ - har noe rett, men hun har overforenklet så grovt at utsagnene framstår som løgn...