Å være mamma med lavt stoffskifte

[Trude]

Henger meg på her jeg også, og det er litt tragisk egentlig at ungene våre må forholde seg til syke foreldre. Det er så mange ting som ikke har blitt noe av fordi når det kommer til stykket så orker man ikke selv om man for et par timer siden følte seg oppegående nok til at i dag, ja da skal vi få gjort noe sammen.

Jeg liker ikke tanken på at ungene må ta så mye hensyn til meg heller (selv om det selvfølgelig også kan være positivt at de lærer å ta hensyn) men de er barnd og jeg syntes de skulle slippet å forholde seg til at dagen og det vi kan gjøre sammen kommer an på hvordan jeg føler meg.

Jeg har jo sååå lyst til å ta med ungene på masse rart, bruke mye tid sammen med de. Lekser er heldigvis ikke et problem her i Egypt for her leier man inn lærere på ettermiddagen som hjelper ungene med lekser (er nødt til det uannsett da nivået her er sååå mye høyere enn i Norge og det stilles veldig store krav til barna, heldigvis virker det som om barna trives med det).

Ellers kan man også få deliveri på alt mulig rart og jeg kan sette bort klesvasken til firmar for noen få kroner dersom jeg ikke skulle orke det. Blir det for ille kan jeg også leie vaskehjelp til en ganske billig penge. Det dumme er vel at jeg er så sta at jeg vil klare ting selv og da kjører jeg meg for hardt, dessverre.

I går var jeg hos legen her for jeg klarer nesten ikke gå lenger med disse bena. Legen hørte på hva jeg sa, kjente på knærne mine og ga meg medisin for orteoporose/revmatisme som jeg skulle ta i ti dager minst. Da jeg omsider kom meg hjem oppdaget jeg at jeg også hadde skikkelig feber, blæh.

For å si det sånn så er jeg villig til å prøve alt for å bli kvitt smarten og den betennelsen jeg tydeligvis har i kroppen, så da gjenstår det bare å se.

Huff dette ble vel en avsporing, det var ikke meningen men godt å få det ut.

[Premium]

Jeg føler at jeg ikke strekker til for hverken mann eller barn.
Har to små barn. Ei på 2,5år og en på 10 mnd. Det er så vanskelig å stå opp, men jeg står jo selvsagt opp det tar bare VELDIG lang tid før jeg får til noe som helst. Jeg har hatt lavt stoffskifte i 11 år nå, jeg kommer ALDRI til å få til noe som helst. Jeg blir jo aldri bra.

[Anisa]

Sorry: off topic.

Jeg har hatt lavt stoffskifte i 11 år nå, jeg kommer ALDRI til å få til noe som helst. Jeg blir jo aldri bra.

Selvfølgelig kan du blive bedre! Det blev jeg efter 26 år i helvede, så hvorfor skulle det være håbløst for dig efter "kun" 11 år?

Opret hellere en præsentationstråd i forummet Presentasjoner. Skriv der din forhistorie: hvordan blev du syg, hvor længe gik du uden diagnose, hvornår fik du diagnose, hvordan gik det (blodprøvetal osv.), hvordan har du det nu, og hvilken behandling du var/er på osv. Fortæl, fortæl og så tager vi det derfra.

[Hansen]

Hei Premium.
For det er jo det du er Premium.
Du står på og sliter mer enn andre - og syns selv du ikke strekker til. Av meg får du iallfall premie for slitet !
Jo, jeg har vært der.
Men det ble et helt osean bedre da jeg kastet Levaxinen og gikk over til å bruke thyroide horemoner istedenfor.

Hvis du ser dette som siste utvei, er det helt sikkert mange ting som bør undersøkes, og som kan rettes på - Jeg tenker på vitaminer og mineraler og blodprøver. Og de kan du jo skrive om når du føler for det.

[Lisa61]

Kjære Qa og Premium!

Skjønner godt hva dere mener. Barna mine er nå langt opp i tenårene, men jammen ble de snytt for en ”spretten” mamma da var små. Skulle vi spille badminton el. ble det en veldig kort økt. Bolle- og kakebaking ble det smått med. Det største problemet var jo at ingen så at jeg var syk (og ikke visste jeg det selv heller før etter noen år). Jeg hadde derfor ingen ”unnskylding” for at jeg ikke orket.

Det hjalp med Levaxin i en periode, men fikk en smell for noen år siden. Begynte med Thyroid og det gjorde forskjellen! Dessverre har binyrene også fått seg en smell så jeg sliter litt ennå. Men, og det er den gode nyheten: Det er lys i tunnelen! Også for dere vil jeg tro!

Jeg ønsker dere lykke til videre!

Med vennlig hilsen
Lisa

[Qa]

Takk for innspill og oppmuntring Lisa.