Depresjon eller er det stoffskifte mitt?

[Vigdis]

Så mye lettere det er å stå opp for andre enn seg selv. For barn og mamman min etc. har jeg ikke noe problem med å si ifra. Men når jeg kommer til meg selv, så blir det litt "unnskyld at jeg forstyrrer" liksom.

Det bør du jobbe med, Qa! Jeg kjenner meg igjen. Og har slåss mot dette! Det går deg ikke godt hvis du følger den veien! Du er ei dronning i ditt eget liv. Og fortjener det beste. Og skal du få det dronninga trenger, er det du som må slåss. Du kan ikke vente at noen andre vil slåss for deg! Finn frem tøffheten, motet og viljen! Ta på boksehansker. :twisted:

[Qa]

Den vanlige meg ville gjort det, tror jeg, men jeg bruker opp alle kreftene på å få barna igjennom systemet de siste årene. Jeg har 3 barn med spesielle behov, og er mye jeg skulle ordnet og fikset der også.

Men jeg skal jobbe med det videre. Jeg er nemlig ikke en person som liker "å stå med lua i hånda". Jeg er nomalt ikke en person som kryper på noen områder her i livet.

[Qa]

Det er nå et par uker siden jeg ble erklært "frisk" og skal ta nye prøver om 6 mnd.

Nå har jeg nemlig verdier innen for referanseområdet, så da er jo alt bra igjen ikke sant?

FT4 - 15,6 (11-23)
TSH - 0,7 (0,5 - 3,6)

Så på disse to verdiene er jeg nå frisk. Hvordan andre verdier er har jeg ikke peiling på, og det vet ingen andre heller. For det trengte man ikke ta. FT3 var kun intessant for høyt stoffskifte bl.a.

Hvordan jeg egentlig fungerer har legen aldri hørt på, han tror bare jeg har vært litt sliten og mista litt hår, alt annet er jo bare i min fantasi. Så nå sitter jeg nok her hjemme og fanaserer mye over ulike steder jeg verker, og med veldig vond rygg igjen. Ja, ja, litt ironi må man kunne ha.

Jeg er faktisk bedre. Jeg er mer klar i hodet, altså det føles som jeg tar inn mer informasjon, f.eks. får et bredere bilde av omgivelsene når jeg kjører bil. Jeg ser liksom mer av verden. Jeg ligger heller ikke på sofaen hele tiden slik jeg har gjort. Og jeg begynner å bli klar til å ta tak i ting, i hvertfall i tankene. Et lite stykke igjen før jeg får det til i praksis da. Så ting er faktisk mye bedre enn det var, men er jeg frisk, langt i fra. Tåler fortsatt ikke noe særlig før det sier stopp.

Jeg har vel egentlig bestemt meg for å bestille time privat, isteden for å begynne og sloss med egen legen. Kjenner jeg ikke orker den runden nå. Dere som har erfaring med Balderklinikken tar det lang tid å få time der?

[Vigdis]

Du får time raskt på Balder, samme på Heggeli. Ring i morgen så har du sikkert time over påske
Lykke til! Så kan du jo lekse opp for fastlegen når du får den behandlingen du burde ha

[Hansen]

Helseformynderiets grunnlag for kun å tillate en behandling med ett preparat, er jo at de påstår at alle får kurativ effekt av den - og at det ikke finnes noe som er bedre.
Men sånn er det jo ikke.
Ikke for mitt vedkommende - og sikkert noen til

På det grunnlaget skal man altså kunne forlange at den behandling man mottar er kurativ.
Jeg har lagt merke til at ordvalg er viktig for de leger jeg har hatt kontakt med.
Prøv med : ikke nok effekt.
feks."Jeg får ikke nok effekt av den behandling jeg mottar og vil forsøke et tillegg med tyroid" - feks ERFA (som nå er lettest å få tak i)
Print ut noen sider til den arme doktor.
Ikke forsøk å utdanne legen - det er inge god ide.....
Men du kan si at du ikke er den sytekjerringa legen tror du er !

Men jeg har mest tro på Ruth sitt forslag......

[Qa]

Siden legen jo ikke kjenner meg fra før (byttet i høst) og jeg er stemplet som nesten hypokonder og psykisk syk. Så har han ikke villet høre meg ut, så jeg gidder ikke bruke krefter på det.

Jeg vil heller snakke med noen som ser meg som det menneske jeg er, for jeg vet hvem jeg er og hva jeg IKKE er. Men siden jeg har så mange andre ting jeg må bruke kreftene på, så gidder jeg ikke sløse dem bort på den legen. Da går jeg heller forbi han, og gir informasjon tilbake etterpå.

Så får han heller bli sur for det, men jeg gidder ikke få høre en gang til om alt jeg inbiller meg. For det er ikke innbilning, og jeg er ikke syklig intressert i å være syk slik jeg er stemplet. Jeg er syk, og jeg har bare et mål og det er å være friskest mulig og leve et godt liv videre. Og jeg er jo blitt bedre, så jeg er optimist videre jeg.

Og ut fra alt jeg har lest her inne vet jeg at det finnes fornuftige mennesker der ute, så da er det bedre å gå dit og betale for det, enne å betale unødig med helsa si.

Takk for svar dere to!

[Qa]

Jeg gav legen min en sjanse til før jeg gikk videre og det var bra.

Hadde fått tips om en privat endokrinolog jeg ville han henvisning til, og han var positiv til det også. vi gjorde det ikke denne gangen, men doserte opp levaxin til 100 microgram og skal se an 2 mnd.

Men en annen ting var at han spurte om andre symptomer også. Ikke at jeg huska så mye på direkten , for jeg er jo helstressa på legetimer. Er så vandt til å ikke bli hørt så jeg gruer meg veldig til hver time. Har lurt på å skrive ned alt og levere det til han.

Nå har jeg gått på ny dose i 3 dager og hele veien har jeg vært kvalm. Har sett noen andre her inne som har hatt dette også. Jeg opplevde ikke det med hverken 50 eller 75. Denne kvalmen er ikke sånn akutt som ved omgangssyke, men jeg føler meg generell kvalm hele tida.

Hva bør jeg gjøre nå da? Avvente og se om det går over, gå ned på 75 igjen og se om det blir borte, før jeg begynner på 100 igjen?

Jeg har ikke overdose symptomer, og jeg vet dere mener det tar lang tid før man merker ny dose, men jeg har merket endring raskt hver gang. Jeg merker også at jeg ikke sovner hver ettermiddag, slik jeg gjorde før jeg doserte opp. Så det må jo være noe positivt også.

Jeg har sett at noen her inne hadde denne kvalmen i forbindelse med binyresvikt, hvis jeg forsto det rett? Og dere har jo nevnt dette med binyrene i andre spørsmål jeg har hatt her inne, så jeg er obs på det.

Noen som har noen erfaringer å dele med meg i forhold til levaxin og kvalme?