Depresjon eller er det stoffskifte mitt?

[Qa]

Jeg har bare vært hos denne legen 2 ganger, så jeg vet ikke hva jeg skal tro foreløpig. Første gangen var han så hyggelig, og det var ikke ubehagelig å være hos legen.

Andre gangen hadde han fått over journalen min, og jeg er jo plassert i kategorien "psykisk syk med innbilte fysiske symptomer". Så da var han mer kort. Men da jeg snek inn spørsmål angående hårtap, tok han stoffskifteprøve uten at jeg spurte, og der var det jo treff. Nå har han forhåpentligvis forstått at jeg ikke inbiller meg ting, så da håper jeg han er hyggelig igjen.

Skal spørre om resultatene siste årene, for jeg har jo tatt opp dette med stoffskifte med den gamle legen. Har jo bedt om å få det sjekka flere ganger, og hver gang har det liksom vært bra.

[Qa]

Vet egentlig ikke helt hva jeg skal mene enda.

Jeg blir hørt, men ikke hørt på en måte. Da jeg fortalte at jeg var blitt mye dårligere etter jeg begynte på startdosen, så trodde han at han hadde oppdaget stoffskifte problemene mine tidlig! Jeg har jo kjent til dem i 14. år, men han ville liksom ikke høre på det.

Jeg er altså heldig fordi, dette sannsynlig er oppdaget helt i starten.

Men ellers så tar han det heldigvis på alvor da. Så dosen er økt på levaxin økes til 75 mikrogram for dagen pluss at jeg starter med jern. Ingen prøver tatt i dag, men skal tas om 1 mnd.

Så jeg velger å være litt avventende foreløpig. Han hadde i hvertfall allerde sjekket B12 og sånt sist. De var bra, bortsett fra tomt jernlager da.

Men så lenge han tror på det jeg forteller om hvordan jeg har det, så får vi ta det som et godt utgangspunkt.

[Vigdis]

Jeg kjenner igjen det du skriver om å være merket psykisk, Qa. Jeg gikk på antidepresiva i ellve år. Og sluttet i våres da jeg via forumet her og andre steder på nettet forsto at dette handlet nok mye om at jeg ikke fikk T3. På egen hånd sluttet jeg med antidepressiva og begynte med Thyroid, og etter det har jeg ikke hatt noe følelse av å være depressiv, tvert i mot føler jeg livslysten flomme gjennom meg. Min gamle lege mente at depresjonen hadde "brent ut". Men han visste jo ikke noe om T3, denne legen da, som hadde underbehandlet meg i mange år.

Fortsett å undervise legen din du, det kan hende at noe går inn etterhvert!

[Lillepus88]

Jeg stoler ikke et øyeblikk på at B12 var "bra". Kan du legge ut hva verdien var på?

Hvis du er på 250-300 ligger du i nedre grenseområde og de fleste leger mener det er helt ok. MEN DET ER DET IKKE! B12 skal helst ligge på over 1000 for at kroppen skal fungere optimalt. Og spesielt for oss er dette viktig da vi skal bygge opp en kropp som kanskje har slitt i flere tiår.

Sjekk ALLE vit/min, legg ut resultatene på forumet om du vil og få tilbakemeldinger. Og få ALLTID kopi av prøveresultatene!

[Qa]

Jeg stoler ikke et øyeblikk på at B12 var "bra". Kan du legge ut hva verdien var på?

Jeg glemte å be om utskrift.

Jeg spurte om det med vitaminer og mineraler for det var vanlig at de ver litt i ubalanse, men det var han ikke enig i. Han hadde jo sjekket B12, folat og jern. Resten var visst ikke intressant.

Men jeg vil trå litt forsiktig nå i starten. Det er problematisk når man er stemplet som en som kun inbiller seg alt. Da blir man lett tatt for alt mulig rart. Man blir litt fanget, så da må jeg passe meg for å gå for hardt ut.

[Lillepus88]

Ok, men neste gang du tar prøver så be de som tar prøvene om kopi, da vet ikke legen om det en gang og det er heeeelt normalt at folk spør om det. Få alltid, alltid kopi. Gå gjerne og spør de i resepsjonen om kopi, da trenger du heller ikke snakke med legen. Igjen, helt vanlig, normal ting å gjøre, de får lignende henvendelser hele tiden.

[Qa]

Tenkte jeg skulle be om det av resepsjonen ja. Snakket med NAV i dag, selvsagt etter jeg hadde vært hos legen og de vil ha en ny legeattest på stoffskifte. Så da må jeg jo nedom der, og da kan jeg tilfeldigvis be om utskrift.

Skal jo sies at jeg i utgangspunktet frem til i fjor vår har gått fast på B-vitaminer, tran og Crystal C. Og jeg mente jeg hadde effekt av det. Så jeg tror jo selv det er noe der. Og jeg kjøpte inn nytt i høst, så jeg må bare få begynt på dem igjen.

Men legen jeg har nå er jo hyggelig, så jeg må gi han en sjanse til å bli kjent med meg som den jeg er.

Så mye lettere det er å stå opp for andre enn seg selv. For barn og mamman min etc. har jeg ikke noe problem med å si ifra. Men når jeg kommer til meg selv, så blir det litt "unnskyld at jeg forstyrrer" liksom.