Fikk diagnosen hypotyreose i 2007, etter en fødsel.

[Jeanette Ws.]

Hei Jeanette

Høres ut som det er binyrene i kombinasjon med hyposymptomer. Jeg sliter jo med det samme akkurat nå. Tålmodighet er den dyd i dette gamet.... må også øke tyroiden sakte, sakte, for at binyrene skal henge med. En pekepinn jeg fikk på at jeg lå for lavt i stoffskifte, var at formen ikke ble så voldsomt mye bedre når jeg la til hc. Det føltes veldig godt i begynnelsen men så stanset det opp, selv om jeg prøvde større doser.

Den sviingen du snakker om høres ikke bra ut. Da er det sikkert lurt å koble Levaxinen helt ut. Håper du finner ut av dette og at bedre tider er like rundt hjørnet Av egen erfaring tror jeg det må sterkere kluter til enn binyreekstrakter dersom sterk og plagsom hjertebank inntrer allerede rundt to grain. Men ingenting er jo bedre enn om det går uten, og kanskje kan det løses med tålmodighet, hvilke og kosttilskudd.

Ja, levaxin baller jeg meg ikke borti igjen!

Ang. binyrecelleekstraktene, har jeg den samme erfaringen som deg og hc, at virkningen liksom stanset opp.. Nå er jeg tom for Dr. Wilsons Dynamite adrenal (thank you god ), og venter virkelig på ora adren. Vil prøve dette først

Det er gull at vi kan dele erfaringer..

Er hjemme i fra jobb i dag, kan ikke utsette meg selv eller andre for denne tilstanden jeg er i nå.

[gunnda]

Som nevnt før ..... Det hjelper ikke ----"med allverdens-"
binyrestøtte hvis vi er undermedisinerte på stoffskiftehormon....
Det verste for binyrene er:

1) Gå undermedisinert/være hypo.( dette er det verste).
2) Tilføre ren T3 så lenge binyrene strever.
3) Uheldig ernæring og livsstil.

Hjelper det ikke med en liten doseøkning med feks. HC, er det nærliggende å tro at vi går på for lav tyroksindose.

[Blondie]

Som nevnt før ..... Det hjelper ikke ----"med allverdens-"
binyrestøtte hvis vi er undermedisinerte på stoffskiftehormon....
Det verste for binyrene er:

1) Gå undermedisinert/være hypo.( dette er det verste).
2) Tilføre ren T3 så lenge binyrene strever.
3) Uheldig ernæring og livsstil.

Hjelper det ikke med en liten doseøkning med feks. HC, er det nærliggende å tro at vi går på for lav tyroksindose.

Kjære Gunnda
Jeg forstår så godt hva du sier og er veldig enig i at dett er logisk. Likvel lurer jeg litt:
Hva er en grei startdose HC (for det er det som er svaret slik jeg forstår deg?) og hvor raskt og mye skal denne økes, før man konkluderer med at her må det mer thyroid til

[Jeanette Ws.]

Hei hei Gunnda og Blondie.

Takk for svar Gunnda,og jeg er enig i dette Men ettersom høg puls ved små doser thyroid kan forenes med dårlige binyrer, er det logisk da, at man venter med neste doseøkning til pulsen roer seg? Altså som et slags tegn på at binyrene henger med igjen?? Jeg tenker som en slags forholdsregel når man starter på thyroid?

Men dette blir jo veldig kategorisk, men jeg syns det er artig å fundere litt

[Jeanette Ws.]

En liten update på formen min osv..

Har for noen dager siden økt til 40 mg pregnenolone tabletter, og står stadig på 2 tabletter barbasco plus hver dag... Har vært uten binyrestøtte med kortisol -innhold i over en uke nå.
Det virker som om denne binyrestøtten er den beste jeg har kommet fram til så langt, etter å ha prøvd vanlig DHEA en stund... Sistnevnte fikk jeg voldsom hodepine av ved 12.5 mg, og stod derfor på 6.25 mg, noe som jeg ikke følte hadde noen effekt i det hele tatt..

Jeg føler jeg blir litt og litt klarere i hodet hver dag, samtidig føler jeg at jeg fungerer nogenlunde i en ikke stressende hverdag med mulighet for noe hvile om nødvendig.. Jeg deltok som tilskuer hele lørdagen ift. min eldste datters fotballturnering, og det gikk veldig fint, selv om jeg fikk en liten periode på kveldstid som jeg var meget sliten.. Men det beste var liksom følelsen av at hodet hang med hele dagen. Det som er litt tankevekkende, som jeg også følte i starten med erfaen før binyreproblemene startet, er at jeg merker at nyansene i følelseslivet mitt sakte trer fram igjen... Med dette mener jeg også disse rare "nyanse-perspektivene" jeg husker jeg hadde mye av som barn og ungdom... Litt vanskelig å forklare, men en føler seg levende og tilstedeværende på en måte..

Jeg går også en liten tur hver dag, på en ca 3-4 km.. Jeg får ofte en liten downperiode etter turen, men i går gikk dette over etter en time eller noe,og jeg fungerte fint resten av kvelden. Med downperiode mener jeg følelsen av trøtthet.. Jeg våkner tidlig om morgenen, og er oppe til ca kl 23 på kvelden.

Jeg går nå på 135 mg erfa hver dag, og skal så på denne dosen i en 3-4 uker til.. Pulsen min er av og til veldig høy,og særlig ved bevegelse, men andre ganger er den helt normal. Det pussige, som jeg har kjent på før også, er at pulsen roer seg etter inntak av erfa på morgenen. Jeg ser at STTM sier noe om at pulsen hos mange har roet seg etter at de har kommet opp i anstendige doser erfa, som 3 grain og over, men jeg syns det er vanskelig å tolke dette rent teoretisk.. Men det stemmer liksom på morgenen hos meg da...men...

Jeg deler erfaen opp i tre nå, i stedet for i 2, og det virker som om jeg blir i litt bedre form av dette, at kanskje binyrene mine ikke sliter så for å henge med.. Så faktisk i går at STTM anbefalte dette av samme årsaker også.. Og dette rimer jo mere rent teoretisk også da..

Venter fremdeles på Ora adren, for å støtte binyrene mine ytterligere,og det blir spennende og se hva slags effekt denne medisinen har.

Er stort sett ved veldig godt mot, men begynner å irritere meg så smått over personer som ikke skjønner at dette tar tid.. Det er jobb nok å motivere seg selv i blandt liksom. Prøver å være rasjonell og tålmodig og ikke lage noen store poenger ut av dette, men jeg kjenner det røyner på når min personlighet blandes med symptomene på sykdommen min. Men det er vel for mye å be om, og bli forstått hele tiden. Sånn generellt sett er jeg en ganske blid, rolig, men engasjert dame, med sans for detaljer og med god hukommelse.. Med noen "allergier" som stadig hisser meg opp ..

Det å være litt likegyldig, sløv og lat, er vel ikke det som har kjennetegnet min væremåte før i hvertfall.. Men de siste dagene har jeg som nevnt merket at alt går framover, og det er jeg glad for.

Ha en fin dag alle sammen!

[smgj]

Det er dessverre sånn at altfor mange tror at det er å ta en liten pille daglig, og så "vips" så går alt over. Det er få som skjønner at det er en sykdom som gravis utvikler seg og "gnisser på alle kroppens funksjoner underveis" og at det dermed også er et langvarig pusslespill å finne veien tilbake.

For min del virker det som at jeg har sluppet billig unna denne "gnissingen" - altså at betennelsen kom kraftig når den endelig slo skikkelig ut og at jeg dermed ikke er så nedslitt som mange her inne er.

Håper at du klarer å "vingle" deg framover til enda bedre form. På meg virker det bestemt som at flere biter faller på plass for deg nå.
Det der med pulsen er interessant. Jeg ha gått fra 72/min til ca 82/min nå... Men jeg tror dessverre det også henger sammen med vektøkningen. Sålenge det ikke går høyere har jeg bestemt meg for å ikke bry meg om det.

Jeg vet ikke hvor mye du vil blande, men rosenrot er en mulighet som generelt adaptogen.. /binyrestøtte.

[Jeanette Ws.]

Jeg vet ikke hvor mye du vil blande, men rosenrot er en mulighet som generelt adaptogen.. /binyrestøtte.

Dette skal jeg jammen prøve! Takk for at du svarte! Håper framgangen din fortsetter!