Problemet er at liothyronin kommer i 20-mikrograms-tabletter, og pasientene tar hele tabletten og legen ikke vet bedre heller.

En mer fornuftig plan ville vært først å øke dosen levaxin (jeg anakker altså om pasienter hvor TSH er på 1 men som har fortsatt hyposymptomer) til ft4 stiger og kommer til nærmere øvre grense, eller litt over hos noen, og man måler ft3 hele veien og ser om den stiger.

Så er prosedyren at man så tar vekk 40 mikrogram levaxin og tilføyer 10 mikrogram liothyronin fordi liothyronin er 3,6-4 ganger mer potent enn levaxin. Liothyroninen skal deles opp til 5 mikrogram om morgenen og 5 til lunch.

Så tar man nye prøver og hvis ft4 er sunket (som den antageligvis har gjort, noe som legene ikke har peilig på at den jo gjør) så øker man levaxinen tilbake.
Og TSH synker omtrent alltid når man tilføyer noesomhelst med t3....

Jeg forutsetter at man ikke overdoserer pasienten.
Alle har et bestemt sted hvor de må ha ft4 og ft3, og oftest er det at de må være omtrent like høye oppe i sitt referanseområde, og to tredeler oppe er et godt utgangspunkt.
Og noen trenger dem helt i toppen av referanseområdet, det er fordi tilført thyreoideahormon aldri kan virke like bra som endogent.

Så fins det en mindre gruppe, som trenger ft3 høyt og ft4 samtidig omtrent midtpå.
Og noen andre mindre grupper med andre behov.