Jeg begynte med Armour i begynnelsen av mars i år. har gått på Levaxin siden 93. Fikk fjernet halve thyreoidea i 94, hadde tydelig struma. Hashimoto, antistoffer.Jeg har vært depresssiv, hatt angst, vært tiltaksløs. begynte på antidepressiva, SRRI (Cipralex) i 98, sluttet nå for tre-fire uker siden. det hører jo med i det komplekse bildet, det med psyken også!!

Nå går jeg på 2 1/2 grain Armour. Har funnet ut at å dele dosen i 2-3 doser daglig fungerer best, T3 går visst fort ut av kroppen (Karin Munsterhjelm anbefaler den tredelingen av dosen overfor sine pasienter). Kuttet tvert med Levaxin, bruker kun Armour.

jeg har altså fjernet halve kjertelen. Min endokrinolog sier at det er ikke uvanlig å trenge tilskudd av T3 når så mye av kjertelen er borte. mange med minsket kjertel klarer ikke produsere nok T3. Han var ikke forbauset over min beskrivelse av at kreftene såvidt rakk til ettermiddagen, og deretter var det bråstopp. Men han er lite glad i Armour, og sier at han aldri vil skrive det ut til meg. Derimot syntetisk T3 kan jeg få...

Hvordan det er: Jeg var altså pudding hver kveld. Alt hopet seg opp hjemme, men jeg orket ikke gjøre noe med det. Dette er mye bedre nå. Konsentrasjonen holder. men jeg blir selvsagt sliten og har mine grenser. Jeg merker som mange sier at jeg er følsom for stress. Og at det som er helt greit for andre, som en evigvarende sosial dag til midnatt for eksempel, kan bli for mye for meg. Jeg tenker mye på at jeg har alltid fra jeg var liten elsket å trekke meg unna folk med en bok, ha stille stunder, kanskje har det med min hypotyreose å gjøre?

PSYKE: Ikke noe problem å klare seg uten atidepressiva! savner det ikke ett sekund! Og angst? Eksamensnerver når jeg gjør noe som for eksempel holde foredrag, møte opp i et nytt styre etc. Og det er jo en HELT NORMAL ANGST, ikke sant?

MEN: Jeg har hatt et hav av aggresjon i det siste! Jeg sa til min mann her om dagen at det er jo tre grunner til det: tilskudd av T3, avsluttet antidepressiva og overgangsalder! Så jeg får være et fresende troll en stund til. Før orket jeg ikke alltid å bli sint, så det tyder jo på litt mer energi, gjør det ikke? Seksualiteten har vært et bortgjemt kapittel i mange år, og den har ikke kommet helt på plass.

Jeg har slitt mye med urolig mage, mye luft. den er heller ikke "normal". har vel et forurensningsnivå som ei ku


Så jobber jeg med å få riktig dose. Samt få alt annet i nogenlunde balanse.
men jeg vil ikke tilbake til kun Levaxin! For mye tid har gått tapt der.Men, om jeg hadde hatt det like bra på kunstig T3+T4. det vet jeg jo ikke! For jeg har ikke prøvd!