Jeg får høre at mine symptomer er spesielle, så jeg vil bare si fra at dette er mine eraringer - ikke nødvendigvis dine - og iallfall ikke alle sammen - iallfall ikke samtidig eller enda verre.
Men så lenge som jeg gikk uten at det ikke virket, og uten at noen gjorde noe unner jeg ingen. Mitt poeng med å skrive dette er at dere skal forlange at behandlingen virker, og klage om den ikke gjøre det !
Jeg vet jo at de forlanger tolmodighet - de brukte 16år av min, så det vet jeg, men få dem til å gi en tidsfrist for når behandlingen skal ta effekt !
Da er det lettere for deg hvis den ikke virker.
Og ikke godt ta deres argument om at du kanskje er av de få behandlingen ikke virker på - uten at du virkelig får prøve flere preparattyper først !
Det fungerer slik at legene har klippetro på Levaxin. De går i den fella at de tror den virker som ditt eget thyroxin - på alle. Så når du spør om tidsfristen, vil du få et svar som omtrent 3-6mnd. Faktum er at det kan ta lengre tid, og at dosen i noen tilfeller nok skal være litt høyere enn det legen sier for å få til dette.

Mine selvopplevde indikasjoner på at noe var galt hadde jeg i perioder fra jeg var ganske ung. Periodene ble lengre og lengre og verre og verre.
Hvilken indikasjon legen hadde for å igangsette Levaxinbehandling vet jeg ikke sikkert, men jeg tror faktisk han så alle de tegn på sykdommen som han trengte - og trosset endokrinologens undersøkelser.
Men da jeg begynte på Levaxin så ble jeg bare ikke bedre. Jeg merket ikke noe til at jeg tok Levaxinen heller, og jeg prøvde (etter mer enn ett år) å ta to om dagen (2x100µg) ble det bare mye verre. Og det gikk bare utforbakke med alt og situasjonen min ble etterhvert prekær, uten at noen gjorde noe.
Etter 16år med masse leger og undersøkelser greier jeg å lure en lege til å gi meg Armour, som jeg har hørt og lest om på nettet.
Da normaliserte kroppstemperaturen og vekta seg og symptomer jeg både forbant ikke forbant med stoffskiftet forsvant.
For meg er dette enten eller. Enten et helvete på Levaxin eller livet (med noen få symptomer) på Armour.
Og jeg angrer innmari på at jeg ikke var tøffere med behandlingsapparatet. Jeg klaget nok, og jeg skiftet leger (hadde vel 10 omtrent) men de sa alle sammen at det ikke fantes alternativer til Levaxin ! Og DET er hardt å svelge, for det er BLANK løgn ! De folka der VET at det finnes flere enn Levaxin. De vet at det engang var medisin av typen Armour som var enerådende, og de vet at denne medisinen ble utkonkurrert i 60åra av en medisinindustri som tok mer hensyn til den brysomme situasjonen det er å holde rede på en grisebinge, enn det er å ha en puttremaskin borti et hjørne - og gir F i pasientene. Det aller verste med dette er jo at Levaxin ikke er godkjent på vanlige vilkår, fordi "man" gikk god for at dette var - ikke bare det samme, men mye bedre.
Det er altså ikke utført en godkjenningstest av normal type på Levaxin.