Statusrapport
Jeg blir liksom sliten av å prøve å finne ut av disse tingene. Overveldet av all informasjon som er her, hvor mye folk har erfart, hvor mye de har funnet ut, prøvd ut og delt. Og jeg har på en måte latt det skure en stund. Og nå føles det omtrent som om å ha kommet fram til foten av et fjell. Og fjellklatring er ikke min sterke side...

Jeg er veldig glad for at det finnes så mange ressurssterke og hjelpsomme mennesker her, men veldig lei for at det skal være nødvendig, om dere skjønner hva jeg mener.
Så er jeg litt bekymret for utviklingen av hypotyreosen min. At det er veldig mange ting som tyder på at det kommer til å gå en vei. Og jeg liker det ikke. Det kan altså bli enda tyngre å bestige fjellet.
Da jeg begynte med lavkarbo løste mange helseproblemer seg, men ikke alle.
Jeg må jobbe med dette. Fordøye det. Godta det, og så... gjøre det som trengs.
Det skal gå bra!