Sitat Opprinnelig skrevet av rexxy69 Vis post
Hei på deg - og takk for hyggelige ord i første innlegg i tråden

Som n`Finn og smgj påpeker er fritt T3 for lavt ift. fritt T4 - og indikerer høy revers T3 som du antagelig aldri har målt siden du ikke har lagt den ut. Blandt annet kan selenmangel en årsak til høy revers T3 og de fleste stoffskiftepasienter har selenmangel. Det er ikke nok selen i en multivitamin eller mineral til å få opp selenverdiene. 200mcg/dag selen (fra selenmethionin IKKE gjær!) en periode bør gjøre susen. I tillegg til stoffskifteprøven RT3 bør således selen måles. Binyrenes kortisolproduksjon (både høy og lav) antas også å være en stor bidragsyter så binyrestatus med 4xspyttprøver for å se døgnvariasjon er også interessant.

Jeg synes du skulle fått tatt blodprøver av alle stoffskifteverdiene slik at man kunne se litt mer status for kjertelen.

Det er for så vidt helt uinteressant hvor mye skjoldkjertelhormoner som er i blodet om cellene ikke kan utnytte det. TBG er en interessant blodprøve i så måte. Selv om den sjelden blir tatt lenger da man mener FT3 og FT4 er ett bedre mål. Ikke alle lab. har den på lista lenger heller men Aker tar den iallefall.
Om TBG er høy vil hormonene være bundet og ikke være istand til å nå cellene. Om den er lav vil det vær for mye ledig hormon som vil lukke ned reseptorene. Altså like galt begge deler.

I tillegg reagerer jeg på antistoffene dine som er på vei opp. Du har riktignok ikke skyhøye antistoffer som mange andre men medisinene du har spist har antagelig vært til nok støtte for kjertelen opp igjennom årene. Når antistoffene "rører" på seg kan man få all verden symptomer. For egen del er blandt annet øyne som føles som sandpapir en av symptomene sammen med utallige småinfeksjoner av alle mulige slag, muskelgrupper som stivner og gjør vondt ett eller annet sted og "uggen" mage.
Nå er jeg av den formening at ett antistoff er ett for mye og nå ser det ut som dine beveger seg over ref. om den er 35 eller 60.

De fleste behandlermiljøer som interesserer seg for antistoffer anbefaler tilskudd av selen (200mcg/dag) både som antioksidant og sporstoff, samt sink (35 mg/dag), fjerne jod i størst mulig grad (jod i døgnurin er en prøve som nesten ikke taes lenger men bør utføres etter min oppfattning) og støtte kjertelen med hormon i den grad den har behov for det.
Ukesdosen din med syntetisk T4 på rundt 400mcg er tydelig ikke nok lenger så lenge du ikke føler deg bra og det kan like gjerne være selv den mikroskopiske økningen i Anti-TPO som kludrer det til som revers T3 eller TBG. Man kan føle seg like dårlig med relativt lav økning i Anti-TPO som en veldig høy økning av antistoffer på mange 1000. Her finnes ingen fasitsvar.

Bare mine umiddelbare tanker i tillegg til alle andre gode råd og kommentarer du har fått.

H:-)
Nei, jeg ser ikke rT3 blant disse prøvene. Heller ikke TBG.
Når det gjelder jod: Jeg har trodd at jeg hadde godt av en liten dose av dette, siden jodmangel jo sies å forårsake hypothyreose. Derfor begynte jeg å ta svært små mengder av tangmel i fjor høst. Det kan altså ha forårsaket den negative utviklingen? Det sto anbefalt dose: 1 knivs p i s s daglig. Og jeg har knapt tatt det! Men nå skal jeg øyeblikkelig slutte med det.
Det du beskriver av følger av anti-TPO, kjenner jeg godt igjen! Jeg har også begynt å kjenne knærne mine litt for godt de siste månedene.
I samme periode droppet jeg også Spektro-tablettene og de andre kosttilskuddene var jeg også veldig slapp med, siden jeg spiste en del nøtter, (paranøtter skal jo inneholde så mye selen), og at jeg syntes det var greit med en pause. Samtidig tok jeg maca, acai og chlorella. Disse sluttet jeg med ved juletider, men det er ikke så lenge siden jeg begynte igjen med de andre kosttilskuddene. (Altså spektro, b-vitaminer, C-vitaminer og da i tillegg D og K)
Jeg tok også to bokser med NBG (er det det det heter? Det er betaglukaner. Jeg sluttet fort, for jeg syntes det var de som trigget mye av problemene jeg fikk rundt nyttår).
Dette blir veldig mange detaljer, ser jeg...

Når jeg leser det dere har skrevet, og hva jeg selv skriver, så føler jeg meg plutselig innmari dum. Men jeg får se det positive i at jeg har tatt tak i dette nå, så da er det kanskje håp!?


Neste gang jeg skal til legen skal jeg være godt forberedt. Tusen takk for alle innspill, råd og tanker om min situasjon! Jeg vil lese og lære mer om dette selv også, dette forumet inspirerer veldig. (Selv om jeg først var litt matt av alt som ble skrevet på forumet, og som gikk godt over hodet på meg).
Men først: Natta!