Jeg blir så ARG!
smgj! Ikke bli ARG, det er det siste du trenger energien din til. Bitterhet og sinne over legestanden som skulle og burde vite er det siste som vil hjelpe deg. Det fører også til økt oksidativt stress som har negativ påvirkning. Vær heller glad vi har forum som dette der vi kan finne informasjon og hjelp til å forstå og snu spiralen.

Dette betyr jo at om man ikke får målt anti-tpo jevnlig så vil man faktisk kunne medisineres fra en midlertidlig stoffkifteubalanse inn i en kronisk situasjon med en uhelbredelig skadet kjertel.
I teorien ja, men de aller fleste er nok ikke i nærheten av å få medikamentell støtte tidlig nok i et antistoffangrep til at det kun nytter å medisinere. Som jeg skriver er det mange andre faktorer som også er involvert. Kanskje Berit som startet denne tråden har kommet tidlig nok igang. Så vidt jeg kan huske fra det jeg har lest har hun kommet "relativt" tidlig til behandling i motsettning til mange der man snakker om år med skyhøy Anti-TPO og latent hypotyreose før behandling med tyroksiner settes igang. (Jeg er selv en av dem)
Mye avhenger av hvor lenge en person har hatt antistoffene, om man kan klare å stoppe betennelsen (antistoffangrepet) og hvor skadet skjoldkjertel er og om denne ved korrekt balansering av kost og andre elementer kan produsere optimale hormonmengder uten medikamentell støtte.
Jeg tror, og erfaringene vi kan lese masse om her på forumet er vel at det for de færreste funker særlig bra kun med tilskudd av tyroksin enten det er antistoffer eller ei. Da hadde ingen av oss møttes her på forumet - dessverre må det nok mere til.
Nora oppsummerer hvorfor på en aldeles utmerket måte.
Nei, legene prøver ikke å behandle en sviktende skjoldbruskkjertel tidlig, men hvis et legemiddelfirma hadde pushet et dyrt medikament for noe sånt, så hadde de vel gjort det. Markedskreftene styrer her også.
Akkurat nå er det mye mye mer penger å tjene for legemiddelprodusentene på medisiner til å behandle symptomene av ikke-behandlet lavt stoffskifte og antistoffer, slik som antidepressiva, kolesterolsenkende medisiner osv.
Siden det ikke pr. dato finnes ett behandlingsregime som er vitenskapelig dokumentert og kan foreskrives raskt og enkelt på legens reseptblokk blir det rett og slett for komplisert for de fleste i behandlerapparatet.
Utdannelse er dessverre ingen garanti for kunnskap og ønske og evne til å lære nytt. Jeg har leger i familien og finner ikke samme "kunnskapstørst" hos dem som hos meg selv(kan selvsagt være en tilfeldighet) som stort sett bruker all min ledige tid på å lære mer, finne sammenhenger og søke å forstå hvordan alt henger sammen i håp om en dag å kunne hjelpe meg selv til å bli frisk. Om noen andre kan ha nytte av min kunnskap og erfaringer er dette en bonus.
H:-)