Jeg ser du har fått bare ett svar. Det kan kanskje være fordi man er mer forsiktig med å synse og mene når det gjelder barn. De er jo det mest dyrebare som finnes for oss, da blir man redd for å si noe galt eller gi feil råd. Iallefall blir jeg det. Jeg har likevel valgt å svare deg, fordi jeg som barn hadde mange av symptomene som gutten din har. Min mor tok meg til legen flere ganger og tok blodprøver ang stoffskiftet. Hun fikk alltid beskjed om at prøvene var fine. Men nå når sykdommen har slått ut for fullt, og jeg ser tilbake på barndommen, blir det veldig tydelig at stoffskiftet måtte ha "sluret" allerede dengang. Det gikk litt i perioder, noen ganger bedre, noen ganger verre. Ikke så ille at det slo ut på blodprøvene, men nok til at jeg slet. Det du skriver angående morgenen, at han må ledes gjennom hver ting. Jo, den kjenner jeg til. Dengang som nå. Jeg var så trøtt at jeg bare ikke klarte å samle meg, jeg fikk ikke tankevirksomheten i gang før et stykke utpå dagen. Om kvelden kunne jeg være aktiv og ikke trøtt i det hele tatt. Ellers var jeg glemsk, ukonsentrert, frossen og hadde liten matlyst. Mye av det samme som gutten din har. Jeg synes absolutt at du skal ta dette alvorlig. Selv om legen kanskje sier at prøvene er fine, og at det er ingen grunn til bekymring. Jeg vet at det er andre her på forumet som har barn med hypothyreose. De vet sikkert hvor man best kan henvende seg, for å få sønnen din skikkelig utredet. Ønsker dere begge alt godt!