Jeg er nesten overbevist om, nå i ettertid, og mange vil sikkert gå fra min egen teori om hvorfor jeg blant annet fikk denne sykdommen, er at én av grunnen til at jeg fikk lavt stoffskifte var beinhard fysisk trening. Jeg kjørte kroppen til jeg ikke hadde noe energi igjen.
Jeg har tenkt masse på dette i ettertid og hadde jeg bare skjerpet meg med å trene så ekstremt mye, så kanskje kroppen min fremdeles hadde hatt litt overskudd? Samtidig var jeg sikkert disponert for å få dette også og pushing av kroppen til den ikke hadde stort mer energi igjen, samt at jeg gikk gjennom en tøff periode av livet, var begeret som fikk stoffskiftesykdommen til å bryte ut..

I dag er det tungt å sykle terreng, som var min favorittgren tidligere. Opplever jo også at å jogge er tungt. Trening generelt kan være slitsomt, så jeg må ta det på veldig gode dager, og de er sjeldne.. Drømmen er å komme opp på nivået jeg var, men kan vel bare se langt etter det

Drømmer om at sykkelen skal se sine glansdager igjen og håper hver vår at jeg skal sykle igjen som aldri før For optimist?