Et lyst hode

Av Kjetil S. Østli
Aftenposten.no

"Per Egil Hegge: Et unikt eksemplar av menneskeslekten. Norsk presses mest kjente journalist. Særtrekk: Stort hode. Kortvokst, men med elefanthukommelse. Kan ha diagnosen "overfølsom" på enkelte emner. Stort ego, men ikke skrytete. Kan alt om komma, men kan ikke sette punktum. Dette fordi hukommelsen jobber så fort at nye ting konstant trenger seg på. Lidenskap: Å dyrke sin kone, lese, lage kinesisk mat, reparere sykler og vinne diskusjoner. Arten oppsto i Trøndelag i 1940. Foreløpig finnes bare én."

Ingen venner

I noen sekunder spionerer jeg på Per Egil Hegge, Aftenposten-guden som sender sine steintavler via e-post til kolleger som skriver feil. Den lille mannen ligger over kontorgulvet, han lar de svaksynte øynene gli over gulnede aviser, russiske bøker, leserbrev og mapper med utklipp. For andre er dette et kaos, for Hegge et system, hvis orden er brent inn i hans fotografiske hukommelse.

Det går noen sekunder. Så stikker han hånden under en haug og finner det han lette etter. Han ser opp, ser litt høyere opp, ser meg og sier uten innledning: "Les denne. Så galt kan det gå hvis vi slurver med språket."

Et forsøk på å oppsummere hans liv er verre enn å vikariere for Sisyfos. Det må Hegge selv gjøre i memoarbøkene. Vi ber om tid til et avskjedsintervju, da Aftenpostens varemerke nå pensjonerer seg. Han ser ned i teppet, later som om han er brydd, og legger armene over brystet mens han blar igjennom hjernen: - "I dag har jeg to foredrag, om 1905 og språk. To i morgen. P4 på onsdag. Foredrag torsdag. Fredag snakker jeg om pressens forhold til selvmord. Neste uke er det Lions, Rotary, pensjonistforeninger . . . Jeg kan torsdag 07.00. Jeg baker ferskt brød til oss."

På spørsmål om venner å ringe til, svarer han: "Jeg har ingen venner" (pause) for så å ramse opp ti samfunnstopper. "Deres telefonnumre er . . . ," sier Hegge fornøyd. Hans festlige fremtoning må ikke narre noen. Over 40 år i avisen har også gitt ham ryktet som verbal drapsmann og karakteristikker som "en mann full av hat og komplekser".

I en humoristisk tone lister han opp fiender som leger, filologer, akademikere, AKP'ere. Men så skjer det noe. Ved ett bestemt legenavn blir ansiktet grått og blikket hardner: "Den mannen kunne gjort meg til enkemann!" Så nevner han en kjent AKP'er, og myke Hegge gjemmer seg, den harde kommer frem: "Den mannen fyller meg med vemmelse!" Det er dette man kaller "Hegges idiosynkrasier" (overfølsomhet). Spektret gjør Hegge til en av våre største originaler.

(...) "Og er det en idiosynkrasi å ta for seg en ukultur blant leger som nesten kostet min kone livet? Ikke etter mine begreper." I 1984 ble kona Birgit alvorlig syk. Leger hadde lite kunnskap om sykdommen hypothyreose. Det var før Per Egil satte seg på et bibliotek i USA og leste seg opp. Etter 15 års kamp mot legesystemet, vant han til slutt. Kona ble friskere, og han fikk jobben å forelese for medisinere.