Jeg står opp om morgenen, slår på radioen og prater med datteren min samtidig. Det går bra. Men når pappaen kommer til frokostbordet eksploderer det i hodet - radioen slås av og så går det bra igjen. Så jeg tåler to lydkilder, men ikke tre, det er klart. Nå må det nevnes at datteren min er usedvanlig pratsom og da, så kanskje det har noe med saken å gjøre?

Men det var ikke før jeg leste Audhild Løhres bok Hypotyreosen og meg, at jeg skjønte at dette med lyd var symptomer. Mye annet der også som gjorde meg oppmerksom på det. Og det gjorde litt godt å forstå at dette handlet mer om sykdommen enn om "rare meg".