Jeg er sint og drittlei

[Tily]

Så var det bare for meg å sitte på potta og gjøre mitt, mens nabofruene pratet bak forhenget...

Rart hvordan det med privatliv og ukrenkelighet blir satt til side når man kommer på sykehus. Jeg har heldigvis ikke vært innlagt mye selv, men har vært pårørende/besøkende mange ganger de siste par årene. På akuttmottak og undersøkelselrom må man dele meg seg av sine symptomer og hendelsesforløp med flere.

I høst satt jeg og hørte på at mannen i nabosengen, bak en forheng, måtte svare på spørsmål fra undersøkende lege om alt mulig, bl.a. rusvaner (og det var ikke småtterier..). Jeg tenkte med meg selv, at dette har da ikke jeg noe med...

Jeg måtte sitte der å høre på, da jeg var med min gamle mor, som var såpass dårlig at jeg ble bedt om å bistå med å svare på spørsmål. Som andre igjen fint kunne høre. .. Siden blir man kanskje lagt på et 4-mannsrom med sin urin i en post på sengekanten. Mens kjente og ukjente folk kommer og går.

God bedring til deg Sonja !

[nora]

Det er da den manglede sengen som forårsaket det hele, men det går på et annet budsjett.....det oppholdet eller hva man skal kalle det, det er mer som tortur, var nok ikke billig.

Når ba du om den sengen?
Var det hjelpemiddelsentralen som skulle levere den?
Hvorfor har de ikke gjort noe med gallesteina?

masse slike spørsmål kommer opp.

Og så vet vi at du står på og har den der vanntrimmen osv, men at det skal gjøre at du ikke kan få hjelp fordi du liksom kan stå på beina...andre får da hjelp med sårskift fordi det er en litt spesiell oppgave. Det er da umenneskelig å forlange at man skal begynen å resie til legen sin for sårskift når man har vært operert og er sliten.

Det med blodsukkeret, det kommer typisk av infeksjon.
Og man blir grådig sliten av infeksjon i kroppen.
Og det blir ikke bedre av høyt blodsukker heller.

en hemmelighet: når først blodsukkeret er velidig høyt, oppstår en slags insulinresistens men det heter noe annet, og insulin-og blodsukkerskjemaet stemmer ikke lenger. Det må mye større insulinmengder til for å bryte gjennom liksom. Jeg har lest en lengre forklaring på tysk på det fenomenet.

Men så lenge man har infeksjon, vil blodsukkeret bli pisket opp av infeksjonen.

stå på og få hjelp med blodsukkeret og infeksjonen, det er virkelig ikke bra å gå slik. Ofte må man bytte legemidler til noen passer.
Jeg vet fra dem som har borrelia at det med utslett og bivirkninger, at man blir dårligere på antibiotika, de anser det som et godt tegn, og at det er de drepte baktereiene som avgir toxiner. Men det er ikke sikekrt at det skal være slik med din infeskjon.

Jeg ønsker deg virkelig bedre hjelp og bedring. Og ny seng.

[gunnda]

Riktig,riktig god bedring, Sonja.
følg med på den vannblemma di...kjenner ett tilfelle til der vedkommende fikk ligge-vannblemme i sykehussenga. Hun landa opp med nervesmerter i området. Ikke for å skremme deg, for du har nok,nok, men følg litt med slik at den ikke forandrer seg til det "verre"..
Håper kroppen din vil bli noe bedre med ny seng....må være godt bare få lov til å strekke ut kroppen...har sikkert noe å si for sirkulasjonen også.
GOD BEDRING.....

[Qa]

Her har det skjedd mye, og dessverre ikke i positiv retning. Du får virkelig alt også da.

God bedring!

[Sonja Midtlien]

Det er da den manglede sengen som forårsaket det hele, men det går på et annet budsjett.....det oppholdet eller hva man skal kalle det, det er mer som tortur, var nok ikke billig.

Når ba du om den sengen?
Var det hjelpemiddelsentralen som skulle levere den?

Jeg nevnte den aller først for fastlegen den dagen jeg ble lagt inn. Han syntes det var en god ide og skulle se på saken. Men så fikk jeg snakke med en fysioterapeut på sykehuset, og hun sørget for å undersøke om fastlegen hadde bestilt - noe han ikke hadde gjort, og så sørget hun for å bestille en til meg fra hjelpemiddelsentralen. Det ble gjort en av de første dagene jeg lå på sykehuset. Fikk beskjed om at det kunne ta noen uker før jeg kunne få en, så inntil videre er jeg tilbake i stresslessen. Jeg ba også om å få kompresjonsstrømper i lårlengde, men det fikk jeg ikke. De hadde visst ikke særlig kjennskap til hvordan det skulle måles osv. Så det får jeg ta på kontrollen i neste uke. Jeg fikk ikke lov å bruke slike strømper mens jeg var innlagt, selv om jeg spurte om å få det også på det friske benet. Jeg bruker jo slike til daglig, men det er knehøyde og ikke særlig egnet til benet med såret på. Er derfor spent på om jeg får på meg sko den dagen jeg skal til kontroll, for benet er dobbelt så stort som vanlig. Har bygget opp fotskammelen så den er 15-20 cm høyere enn vanlig, det hjelper litt.

Hvorfor har de ikke gjort noe med gallesteina?

Jeg ble avvist av sykehuset i august i fjor med den begrunnelsen at jeg ikke var syk nok til at de ville gjøre noe med det. At jeg på det tidspunktet allerede hadde sovet et halvt år i stresslessen og fått svære ødemer i lårene av det, var ikke å være syk nok sa de. At jeg heller ikke kan gå til behandlinger som krever at jeg ligger (feks. tannlegen) var heller ikke å være syk nok. Alt dette fikk de både skriftlig og muntlig fra meg, så de har ingen unnskyldning for ikke å ha fått det med seg. Jeg kunne komme tilbake hvis jeg fikk problemer med betennelse i gallegangene, feber, oppkast osv. De så også helst at jeg gikk ned i vekt først.

Egentlig godtet jeg meg litt da jeg traff på kirurgen som skulle skjære meg opp første kvelden. For det var nemlig samme person som avviste meg med gallesteinen! Jeg fikk sagt hva jeg mente om den saken og det passet jeg på å si til alle legene og pleierne jeg snakket med både på operasjonsstua og etterpå. Vedkommende person sa ikke noe til det, men jeg frydet meg over at alle de andre ble forskrekket! Det frydet meg at hun måtte "rydde opp" i benet mitt akkurat der ødemproblemene mine er størst som følge av alle timene i lenestolen. Så jeg var i veldig godt humør alle gangene jeg var i operasjonssalen, jeg!


Kan legge til at dette er Bærum Sykehus som jo er så i "vinden" for tiden...

[Moxa]

Jeg får vondt langt inn i hjerterota når jeg leser om slike ting. Syntes så vannvittig synd på deg Sonja. Jeg har opplevd mitt på norske sykehus og vet hvor lite verdt man kan føle seg.. rett og slett nedverdigende..
Jeg fikk også kateter etter min operasjon, og jeg hadde også sterke smerter og svie. Føltes og kjentes ut som skikkelig blærekatarr når jeg måtte tisse. Så da stoppet det liksom opp. 2 sykepleiere sto å skjeftet på meg og sa jeg måtte tisse.. Og jeg prøvde å forklare at jeg klarer det ikke på kommando, og i alle fall ikke når det gjør vondt. De forklarte at blæra var full og at jeg måtte tisse..
Igjen.. forsto de virkelig ikke det jeg sa? Det gjorde vondt og jeg klarte ikke. Til slutt fjernet de kateteret og hentet bekken. Men nei.. jeg klarte det fortsatt ikke med de to mindre koselige sykepleierne som trippet utålmodig ved siden av meg. Til slutt kom en kvinnelig lege bort til meg og sa hun tok over. Hun satte kateter på nytt og denne gangen gjorde det IKKE vondt og det hele bare rant ut av seg selv.. Så det skal IKKE gjøre vondt å få satt kateter når det blir satt riktig..

Håper virkelig at du har bedre dager i møte Sonja. DU av alle fortjener virkelig medgang nå

[Sonja Midtlien]

Nå har jeg fått seng! De var her fra Hjelpemiddelsentralen igår og leverte en sykehusseng til meg, så nå kan jeg sove i seng igjen!
Og så er det ingen leveringsfrist på den, så den kan jeg ha så lenge jeg trenger den! Flott!

Så er det bare opp til meg å øve på å ligge i seng igjen, da... jeg er litt ute av trening, kjenner jeg...

[usikker]

Nå har jeg fått seng! De var her fra Hjelpemiddelsentralen igår og leverte en sykehusseng til meg, så nå kan jeg sove i seng igjen!
Og så er det ingen leveringsfrist på den, så den kan jeg ha så lenge jeg trenger den! Flott!

Så er det bare opp til meg å øve på å ligge i seng igjen, da... jeg er litt ute av trening, kjenner jeg...

Hallo hallo, håper jeg ikke vekker deg opp av dyp drømmesøvn, i den nye forhåpentligvis gode sengen din : )!

Kom over følgende på svensk dia side, og tenkte på skulderen din, axlar betyr som du sikkert vet skuldre, fortsatt god bedring : )!

Komplikationer i rörelseorganen
Människor med diabetes drabbas lättare än andra av smärta och stelhet i leder som axlar, händer, nacke och höfter. I allmänhet uppkommer besvären efter många års diabetes.

Orsaken är att bindväven runt leder och senor "angrips" av sockret, något som på många års sikt leder till en viss skrumpning av ledkapslar eller senor, ofta med en inskränkt rörelseförmåga och smärta som följd.

Problem i händerna är vanligast och drabbar såväl yngre, insulinbehandlade som äldre personer med kost- eller tablettbehandling. Man har inte funnit något samband med blodsockerinställningen, däremot finns en koppling till hur länge man har haft sin diabetes och hur gammal man är.

Sjukgymnastik kan ofta underlätta och med hjälp av avslappningsövningar kan man undvika tilltagande smärta och stelhet i de angripna delarna av kroppen. Om problemen drabbar handflatorna kan en enkel operation avhjälpa stramheten.

Du kan beställa broschyren "Diabetiker i rörelse" och annat informationsmaterial om diabetes i Svenska Diabetesförbundets webbutik.





Bli medlem
Ge en gåva
Diskussionsforum

[nora]

sonja driver med trim og holder vanntrimkurs