Hei igjen! Vært tomt for naturmedisinen jeg bruker, formen har vært deretter, så jeg har vært lite aktiv her inne i det siste....

Men sterk og trist lesing det du forteller! Det får meg også til å tenke at livet virkelig ikke alltid er rettferdig... : (

Du er så ressurssterk og kreativ, og har "vært ute en vinter-natt før" som vi sier i Norge, du "lander nok på føttene" denne gangen også!

Du er enormt kunnskapsrik når det gjelder stoffskiftesykdommer + +. Jeg har skjønt at dette er ett lekmannsforum, med de spesielle krav det stiller. Men hva om du som privatperson, helt adskillt fra forumet, starter opp som terapaut med stoffskifte som spesialitet? Terapaut er neppe en beskyttet tittel. Jeg har nevt det før også, jeg hadde gjerne gått hos en med din kunnskap og også livserfaring, du er generellt svært flink til å gi gode råd!

Kanskje du kunne annonsere på nett, via alternativ sider, aviser el, jeg er ikke i tvil om at du kunne ytet svært god hjelp, det er d mange eksempler på her på forumet også : )! Igjen, forslagene er ment utenfor forumet. Men ofte er man flinkest til noe av det man er mest interessert i, noe man kan begynne "nøste" i hvis omskolering kanskje blir aktuellt.

Skjønner at du ønsker være selvstendig/ikke være til bry osv, men sønnen din vil neppe sitte og se på at du f.eks blir husløs, jeg håper og tror at dere finner en løsning : )!

En ting som er annerledes nå, i forhold til de problemene som har vært tidligere, er at nå har du funnet frem til gode behandlinger selv for stoffskifte sykdommen, det vil gi deg ett bedre overskudd til å takle denne store utfordringen også...

Hell og lykke