Jeg tror ikke så mange har slitt så mye som jeg har for å beholde jobben, for å møte opp og kjempe mot sitt eget utslitte jeg.
Det måtte være en annen med u-oppdaget lavt stoffskifte det da........
(Håper jeg fikk til å sitere, har ikke prøvd det før)
Jeg gjorde det, n'Finn. prøvde og prøvde mange ganger å få arbeidsgiveren min til å tilrettelegge for meg , men fikk null forståelse. Etter at jeg måtte over på trygd fikk jeg tilfeldigvis høre at de ikke kunne hjelpe meg pga at jeg hadde så mye fravær. ( Hadde fått godkjent fra trygdeetaten (som det het dengang) at de betalte lønn fra første fraværsdag) Før dette hadde jeg nesten ikke fravær på 20 år!Fikk dessuten høre at jeg som var så flink til å undervise ( er utdannet sykepleier!!) sikkert lett kunne få meg jobb andre steder, og d var der jo liksom ikke så farlig om jeg måtte slutte hos dem:evil:
Gjett om jeg følte meg som en dritt under skosålene deres
Det er nå ca 10 år siden jeg måtte over på trygd, og jeg har abolutt ikke dårlig samvittighet. Mangler heller ikke ting å fylle dagene med