Takk for svar alle sammen

Det er dette med å legge ting til side jeg bare ikke klarer, stresser som bare det. Synes det er vanskelig når sjefen stadig ringer og spør hvordan det går, vet at det godt ment, men jeg vil helst koble totalt ut jobben akkurat nå. Han snakker om kundene mine og alle problemstillingene osv. osv. og jeg kjenner at det koker i hodet mitt. Han forstår jeg er syk men jeg tror ikke han forstår det mentale aspektet av sykdommen... Det er det som er verst synes jeg, kan godt verke i ei hånd eller en fot men å være hjernedød er grusomt

Vet ikke om jeg skal gjøre ett forsøk på å forklare ham dette Kankskje jeg mister jobben min da.. Jeg har relativt lang utdannelse og stort ansvar, dette bekymrer meg samtidig som jeg tenker at herregud, jobben er ikke alt her i livet. Men så er det økonomien da.

Vet at stress ikke er bra for meg, men jeg sliter med å legge det til side. Føler meg rett og slett mindre verdt når jeg går og svimer slik som jeg gjør nå. Tenker ofte på at jeg burde hatt en rutinejobb, helst på en fabrikk eller lignende slik at jeg bare kunne gjøre jobben min uten å tenke. NB! Dette er ikke ment som en fornærmelse til de som måtte ha en slik jobb, jeg er bare misunnelig.

Nå skal jeg virkelig prøve å fokusere på hva jeg klarer og ikke på alt som går feil vei, uten å bry meg om hva andre måtte tenke og mene. Det er nemlig en annen ting, naboene som ser at du er hjemme og andre kjente som man møter hvis man orker å ta seg en tur på butikken... Nei, nå skal jeg glemme alt dette og forsøke å bygge meg opp på nytt.

Takk alle sammen