Jeg har hypothyreose som nok er relatert til hjernen, uten at noe galt er påvist der

[Hansen]

Man forklarer jo hva som skjer på sin egen måte, og to med samme bivirkning kan bruke forskjellige ord og forklaringene kan se ulike ut.
Det hjelper ofte å spørre igjen.....

Jeg prøvde med Liothyronin i to omganger før jeg kom på Armour.
Den første uka var som jeg ble et nytt menneske - (men det skal sies at jeg var svært syk etter langvarig bruk av Levaxin). Jeg startet med 5µg og fortsatte vel en måned for å se om det kunne ta seg opp igjen.
Det gjorde det ikke, og jeg begynnte da å øke dosen og holdt på 2mnd til med det - uten at det hjalp.
Jeg hadde ingen virkning av større doser, bortsett fra en varmefølelse en times tid etter at jeg tok dosen.

Så gikk det 8mnd og jeg var fryktelig lei av å gå slik å hangle, så prøvde jeg igjen og håpet å få et glimt av frihet fra symptomene. Det uteble.
Denne gangen merket jeg ingen ting og jeg begynte å øke dosen og var tilslutt oppe i en 5-6 tabletter i døgnet (20µg). Jeg målte fritt T3 til over 20.
Og jeg merket ingen andre bivirkninger enn litt varme. Og jeg bråsluttet også uten å kjenne noe til det.
Men som sagt, jeg slet jo med symptomer den gangen, men mener likevel at jeg burde merket om det kom flere.

Du nevner hjernen - er det et sentralt problem du har ?
Så mener jo jeg at fT4=15 kan være alt for lavt for noen - har du forsøkt å få den høyere ?

[Halla]

Hei Finn! Jeg ville svare deg med sitat, men strever litt med å finne ut hvordan dette forumet virker. Kan du fortelle meg hvordan man gjør når man siterer? Jeg er vant til å skrive på et annet diskusjonsforum som fungerer på en annen måte, og er ingen kløpper på data. Må prøve meg fram litt på dette!

Det er merkelig hvor forskjellig vi reagerer på medisinen. Hadde jeg tatt slike doser som deg, så hadde jeg vel kolapset! Og så kjenner DU knapt noe som helst! I dag fryser jeg igjen. Tok kontrollblodprøver i går, og er spent på hva de viser denne gang. Regner med økning av Levaxin nå på mandag. Tror at jeg er av de som må opp til ihvertfall 20 ang.
T4, og legen ville jo også få den høyere enn 15, men ville prøve T3 først. Nå har jeg altså prøvd det, uten den store suksess, men hodet ER klarere!

Du spør om jeg spesielt er plaget med symtomer fra hjernen, og jeg er nok det. Jeg har jo de klassiske symptomer fra kroppen også, ikke minst energimangel. Men det som nesten er verre er å være så utladet mentalt. Hukommelse og konsentrasjon er en ting, men tiltaksløsheten og tap av alle interesser, ikke ork til å engasjere seg i noe som helst, utkobling av følelser, søvnproblemer med påfølgende depresjoner - DET er mye verre! Dvs - jeg er ikke ordentlig deprimert, det er mer den fortvilte følelsen en får av å være så elendig og at livet har gått helt i stå! Har tusen ting jeg skulle ha tatt fatt på, men jeg lukker øynene og bare lar det skure. Og HÅPER at jeg en dag om ikke så lenge vil få ork til å ta fatt.

Jeg fikk nok mine første symptomer for lenge, lenge siden - begynner å bli godt voksen nå! Det er drøyt 20 år siden at jeg fikk beskjed om for høyt kolesterol. Få år seinere var det forhøyet urinsyrenivå, og så etterhvert beskjed om andre blodfettverdier som var for høye. Alt dette har sammenheng med forbrenningen, sa min nye lege, spesialisten. Men DET har jo ikke legene her i bygda fått med seg. Når jeg da også gjennom flere år hadde et gradvis stigende blodtrykk (som jeg SJØL måtte spørre om ikke måtte behandles!!), så kan man jo lure på om de ikke har lært å sette sammen et symptombilde til en helhet! I tillegg utviklet jeg "fibromyalgi", har mye muskelsmerter og stivhet, og på det grunnlag fikk jeg 75 % uføretrygd. Det var ikke snakk om å klare en jobb ute lenger. Jeg måtte bruke de kreftene jeg hadde her heime, for vi har også en gård med melkeproduksjon, slik at jeg må trå til her i ny og ne når det trengs. Før jeg begynte å bli ordentlig syk, så var jeg ikke akkurat mye stillesittende. På beina nesten hele tiden. Og ikke er vårt kosthold så bort i natta heller, så kolesterol og blodtrykk skulle ikke komme av livstil akkurat!

Og som sagt, jeg ga dem diagnosen på bordet for flere år siden, ga opp da, og tok det opp igjen for drøyt 2 år siden - men nei da, prøvene "normale"! Så på'n igjen i fjor sommer, med samme resultat. Til dere danske her inne: jeg har hatt en dansk fastlege de siste år, og jeg lurer nesten på om de som er utdannet i Danmark er et hakk verre på dette enn de norske! Beklager, men det er inntrykket. Hun var lite interessert i symptomer, men fulgte lab-arket slavisk! FT4 over 9, alt normalt! Tok ikke antistoffprøve heller, før hun ble bedt om det, bare T4 og TSH. Det skulle holde etter hennes utsagn. Jeg gremmes!!

[Hansen]

Jo - jeg ville jo gjerne vist deg hvordan man siterer.......
Jeg merker, kopierer og limer inn - og setter det i anførselstegn.
Håper noen trår til ?

Sant - vi reagerer veldig forskjellig.
Antar det kommer av at man kan ha lavt stoffskifte på mange måter + at det er mange celletyper i kroppen, og disse er ulikt følsomme fra person til person.

For høyt kolesterol er første symptom for svært mange - da har man allerede gått med lavt stoffskifte lenge.
Det - sammen med lav kroppstemperatur og sykehistorie var jo det man brukte før blodprøvetyrraniet tok overhånd. Og det er like brukbart idag det !

Fibromyalg er også et symptom på lavt stoffskifte for svært mange, seslv om noen nok kan ha disse symptomene uten å ha lavt stoffskifte - sies det.

Men hvordan får man diagnosen lavt stoffskifte ?
Dagens er jo antistoffer+lav fT4+høy TSH.
Har du ikke dette i tilstrekkelig grad får du ingen diagnose !
Hvis feks celelne ikke tar imot de stoffskiftehormonene som flyter rundt i blodet vil jo pasienten ha symptomer, men legen sier det er ok.

Urinsyregikt er også en stoffskiftesykdom. Hvor langt man er kommet i å linke den direkte til hypothyreose er jeg ikke sikker på......men det komemr nok.

Til legers alminnlige kunnskaper om stoffskiftet kan sikkert flere Danske bekrefte dette, men jeg har jo lignende erfaring med forholdne her i Norge.
Det var vel ikke før lege nr. over 20 jeg kom i mål - og han var Inder
Jeg var forøvrig tilstede da han ringte endokrinologen på sykehuset. Jeg kom nettopp derfra med negative funn........
Har aldri bevitnet at noen har fått så skamfull kjeft noen gang jeg da - og han fant seg tolmodig i det helt til røret ble slengt på !
Så sa han : ta disse her du, og se om du blir bedre......

Det finnes nok hederlige unntak i begge land vil jeg helst tro da.

T3 er jo vårt stoffskiftehormon, og dette får kroppen fra to kilder : kjertelen og leveren. For leveren omdanner jo T4 til T3, og det er herfra det meste kommer, og det jevneste.
Kjertelen er raskere regulerbar og dekker nokk toppkrav på den måten.

De som kun spiser T4, må derfor ta så høy dose at det blir dannet nok T3. Og den kontinuerlige forsyningen er nok best.
En Liothyroninpille varer bare noen timer, så derfor tar man jo også flere ganger.
Så forsøk å øke T4-dosen for å se om du ikke danner nok T3 på egenhånd - før du prøver et tilskudd med Lio.

[Vigdis]

Så er det jo noen av oss som trenger, og har det best på den naturlige stoffskiftemedisinen, laget av grisekjertel. For å forvirre deg ytterligere!

Og noen av oss, som meg, vi utvikler binyrebarksvikt/binyretretthet etter år med underdosering, feildosering/mangel på dosering. Disse symptomene har mye tilfelles med symptomene for stoffskifteproblematikk. For å gjøre bildet enda mer komplisert.

For det er jo svært komplisert. Og da er det så leit at leger bagatelliserer, bruker "medisinske hersketeknikker" overfor pasienten, eller avfeier våre forsøk på å komme til bunns i de skrøpelige kroppen våre. Som er temmelig skakkskjørte. Og kroppen vil vi helst ha på rett kjøl.