Det er merkelig at en lege ikke opplyser om dette. Jeg antar at de medisinene du tar kan sammenlignes med Neo Mercozole som jeg tok? Jeg fikk beskjed om at jeg først skulle ta de i en periode på 1-2 år, deretter opphold for å se om jeg ble høy igjen og så eventuelt en runde til. Hvis det ikke fungerte ville jeg bli tilbudt radioaktivt jod eller operasjon. Min behandling med Neo ble kortvarig, litt over et halvt år. Jeg tålte de dårlig og ble syk av dem i tillegg til at jeg var syk av høyt stoffskifte. Jeg synes allikevel det var vanskelig (svært) å ta en avgjørelse om radioaktivt jod. Så jeg var veldig engstelig og fortvilet over hele situasjonen. Det ble ikke bedre av at en lege ville prøve en annen type medisiner pga av min alder og synes radiaktivt jod ikke burde gis før disse var prøvd. Den andre legen mente at medisiner ikke var aktuelt da jeg tåler det meste av medisin dårlig. De gjorde meg fullstendig forvirret og jeg var forvirret fra før. Jeg visste jo at radioaktivt jod meget sannsynlig ville bety lavt stoffskifte og evig medisinering med Levaxin (som jeg da selvsagt var redd jeg ikke skulle tåle). Det var en tøff tid husker jeg, mye tanker. Jeg gråt i taxien på vei inn for å ta radioaktivt jod. Og jeg gråt på vei hjem.

Ja jeg husker godt hvordan kroppen bremset opp etter behandling med radioaktivt jod. Min puls roet seg (det var som å komme til himmelriket), jeg ble kvitt denne enormt urolige følelsen jeg hadde hatt i flere år. Jeg fikk sove om natten. Jeg sluttet å løpe på toalettet i tide og utide. Hodepinen og muskelverk forsvant. Samme med trykk i brystet. Jeg fikk rett og slett fred og ro i min kropp Men så ble det for mye fred, om man kan si det slik. Jeg tippet over i lavt, mistet all energi og alt ble uendelig tungt. Jeg ble rett og slett helt utmattet på en annen måte enn ved høyt. Det tok et års tid før jeg begynte å føle meg bedre etter at jeg startet med Levaxin.

Jeg har gode dager og mindre gode dager Lish. Jeg har slitt med å finne riktig dose medisiner. Så det har vært og er mye svingninger i mitt stoffskifte. Jeg vurderer for tiden om jeg skal forsøke litt tilskudd av T3 for å se om det kan hjelpe meg ytterligere. Jeg tror aldri jeg blir helt som før jeg Lish. Jeg må lytte til kroppen og ting jeg tidligere tok som en selvfølge er ikke lengre det, om du forstår. Jeg har en sykdom og det er en sykdom som påvirker hele min kropp og psyke. Så noen plager må jeg nok akseptere at jeg må leve med. Men jeg tror fortsatt at det er muligheter for bedring i forhold til i dag. Jeg har i hvertfall ikke mistet håpet om det.
Jeg kan best oppsummere det slik: Jeg hadde det best før jeg ble syk (selvsagt), jeg har det bedre nå enn da jeg hadde høyt stoffskifte.

Jeg forstår at du står fremfor et svært valg nå. Jeg ønsker for deg at ditt stoffskifte ikke stiger nå når du går av medisinen