Hei igjen
Huff da, ikke oppløftende at dette her. Hadde håpet at folk med sykdommen "fant tilbake til seg selv og sitt gamle jeg" når bare medisinen ble riktig dosert, men jeg inrømmer at det kankjse er vel naivt. Det høres logisk ut at rekovalensperioden vil ha sammenheng med hvor lenge man har gått med sykdommen. Men her vil jeg igjen trekke inn miljømessige faktorer. For jo lengre man har vært ute av seg, arbeidsliv, sosialt liv osv, jo større er vel sjangsen for at man lider psykisk. Og selvom man skulle klare å bli fysisk "frisk" så må man begynne den lange reisen gjennom bitterhet til akseptanse og gjennoppbygge relasjoner til seg selv og andre. Selv er jeg ikke i nærheten av å ha begynt på denne reisen. Jeg er midt oppi sykdommen, fysisk og psykisk. Jeg er bitter på at dette har skjedd meg og jeg blir nedstemt av mindre. Håper jeg kan etterhvert trykke inn aksept-knappen og komme meg videre og at livet skal bli enklere å leve. Jeg vil ikke akseptere at lykken skal vente på seg så lenge som det høres ut samtidig som det er slitsomt å kjempe en kamp mot dette som er. Med å akseptere det som har skjedd med seg mener jeg IKKE å godta all feilbehandling og intoleranse osv fra legebestand og andre men å ikke kjempe en konstant krig mot seg selv for det er slitsomt.

Fra meg