Psyko/somatikk og tankemodeller rundt den ide at tanker i hjernen kan skape sykdom i kroppen, har dannet et feil grunnlag og vært en av årsakene til en total feilbehandling for mitt vedkommende.
Jeg skal ikke påstå at dette aldri kan være tilfelle. Mulig det kan det, men ikke i det omfang man tenkte seg. Jeg vi gå så langt som å si at det ikke bare er skivebom, man har i så fall stått med ryggen til skiva og skutt i motsatt retning.

Ideen grep så til de grader om seg at alt skulle forklares etter denne modellen.
I mitt tilfelle, er det nok det helt omvendte som er tilfelle, så da vil jeg proklamere den Somato/psykiske tankemodellen.
Altså den tanke at kroppslige årsaker kan skape psykiske problemer.
Modellen burde ikke være ny, sannsynligvis er den like gammel som mennesket - så noen stor ære tilfaller meg nok ikke.
Har noen feks. følt seg oppgitt og irritert over en influensa ??
Og er det ikke lett for andre å se at man er psykisk påvirket da ?

Men, hva om hele kroppen ble syk ?
Hva om hele livsprosessen i kroppen sakket akterut, og funksjoner du var vant til forsvant så langsomt at du ikke merket det – før du skulle bruke av dem ?
Hva om alle sa til deg at «slik har jeg det og»
Hva om du ble velment ihjel og likevel ikke klarte ????
Hva om legen var så opphengt i at det var med tankene i hjernen prosessen startet, at du egentlig ikke var syk, det var bare hjernen som hadde fått det for seg.
Eller enda verre – trodde at dine tanker virkelig hadde klart å gjøre kroppen din syk !
Og du ble behandlet deretter........
Eller, om jeg kan få rettelig si : At du ikke fikk noen behandling for det som feilte deg – men det som feilte legen.......

Istedenfor å snu på flisa å tenke : kanskje hjernen skal reagere når hele kroppen blir syk – og bare vil befeste seg når et hjernesykt selvbestaltet behandlingsapparat har fått den motsatte arbeidshypotese for seg ?
Det bør man vel bli deprimert av ?
Jeg mener, blir man forbannet er det vel over og ut ?

Jeg kan ikke helt fri meg fra tanken om at psyko/somatikkens ide, har sin opprinnelse i leger som av forskjellige grunner aldri skulle vært det.
De som av den grunn får administrative oppgaver og uvergelig havner i de bestemmende organer uten å ha den grunnleggende forståelsen som skal til for å ta viktige avgjørelser om folkets helse.

De mange som ikke har, og heller aldri klarer å tilegne seg en helhetlig (for å banne i kjerka : holistisk) forståelse av kropp og sinn.
De kan ha tenkt at det er behageligere å ha pasienten liggende i en sjeselong hvor man kan fortelle denne at det egentlig ikke er noe feil med en - man er ikke syk, det er bare noen tanker som er på ville veier.
Og så kan "legen" dele ut et etter dennes mening passelig psykofarmika ...........

Tankemodellen ble vel dannet av en selvbestaltet avantgardgruppe uten kontakt med det menneskelige legemes helhet ?
Det ble skrevet mye – jeg vet jo det, men om møden hadde støttet seg på en grunnleggende faglighet, er min påstand at det aldri hadde kommet så langt som det kom.
For det kom.
Det er over nå.........
Eller er det ?
Der kunnskap henger noe tilbake vil du stadig kunne få mistanken kastet på deg.
Finn deg bare ikke i det ! Skift lege øyeblikkelig !
Du kan aldri et sekund senere stole på denne !