Hei Maika

Det gjør så vondt å lese det du skriver. Og så er du alene. Det er ikke bra å være ensom om smertefulle opplevelser. Og da i tillegg leve i en situasjon som du beskriver hvor det virker som om ingen hører på din historie, men skaper andre historier om deg!

Har du forsøkt å få kontakt med Thyreoidaforbundet i distriktet hvor du bor? Kanskje det kunne være godt å prate med andre som har kunnskap i egen kropp om lavt stoffskifte?

Du er sterk, det er som Gunnda sier. Alle strategier du har laget for å overleve, mot alle odds!

Denne psykologen du går til, må du gå der? For å få uføretrygd eller noe sånt? Jeg har selv gått i flere terapeier, og vet at det er vanskelig å finne en du er trygg sammen med, en du opplever at du kan stole på, en du er på bølgelengde med. Kanskje du kan avslutte der, finne en annen? Jeg har sluttet hos en psykolog tidligere. Hun var helt forferdelig. Så endte jeg opp hos en jeg måtte betale for, men han hjalp meg. Men det ble dyrt før han fikk konsesjon og frikortet kunne brukes der også!

Jeg skjønner jo av det du skriver, at du har lite krefter til å kaste deg ut i noe nytt.

Dersom den nye legen din ikke er flink med stoffskifte, kanskje Balderklinikken i Oslo kan være noe for deg? Men både det og coach er jo noe som du må betale av egen lomme.

Jeg synes ikke det høres rart ut at du er sårbar og har det vondt, Maika!
Kanskje kan det lette bittelitt å skrive her, og få svar.

Varm søsterlig klem fra Ruth