Sitat Opprinnelig skrevet av ThomasWH Vis post
Jeg ønsker deg en fantastisk dag, og håper at jeg en dag vil være fylt av like mye optimisme og styrke som deg, Vimse! - Jeg innrømmer at jeg har taklet de 12 årene som har gått etter diagnosen svært dårlig. Men man lærer, og får nytt håp av slike forum som dette. Og ikkeminst, personene som danner forumssamfunnet!

Mvh.
Thomas
Takk!
Det kommer Thomas! For meg har det nok hjulpet at diagnosen kom på "et godt tidspunkt" (det finnes vel egentlig ikke, men inni mitt eget hode gjør det det likevel ), dvs på et tidspunkt hvor jeg hadde det godt med meg selv og allerede hadde jobbet meg gjennom ulike ting som f.eks mobbing gjennom hele oppveksten, at jeg var et uønsket barn, et ødeleggende forhold osv. Jeg lærte svært mye om meg selv i disse prosessene som jeg har kunnet bruke når diagnosen kom, og tror nok ikke jeg ville vært like positiv og rasjonell dersom diagnosen hadde kommet før eller under disse prosessene...
I motsetning til deg fikk jeg heller ikke ungdomsårene ødelagt av sykdom, og ungdomsårene er svært viktige år! Både det og det faktum at ingen helt klarer å bli enige og bestemme seg for hva som feiler deg er selvfølgelig med på å gjøre livet med sykdom vanskeligere å takle. Jeg syntes det var vanskeligere å takle sykdommen før jeg fikk diagnosen, og for meg ble diagnosen en lettelse. Jeg kunne slå meg til ro med at "nå har jeg den diagnosen", og så kunne jeg gå videre fra akkurat det stedet. Når man ikke helt vet eller får bekreftet hvor man er, så er det også vanskeligere å forsone seg med det og gå et skritt videre på veien...
Jeg synes det har skjedd store endringer med deg bare på den tiden du har vært aktiv skrivende her inne, og det er jo bra!