Har en helt fantatisk samboer som skjønner meg helt og fullt!!
Jeg har forklart han etter beste evne hva jeg går gjennom og hva han kan forvente seg. Og han har også lest det jeg har gitt han av papirer.
Kan ha en avgjørende faktor at han selv har diabetes og derfor skjønner mer hva det går ut på å må ta medisin hver dag og evnt påkjenninger det er å ha en livsvarig "sykdom".
Han er ihvertall helt knall på dette området og passer på meg og er der for meg når jeg trenger en skulder eller noen å skrike til!!!
Hadde nok ikke klart meg så bra gjennom kreft-beskjeden uten han!