Jeg slet nok med lavt stoffskifte siden jeg fikk jenta mi i 87 uten at det ble tatt alvorlig. Først i 2001 da jeg egentlig ble sykemeldt for en vond hofte, tok de nye blodprøver som de tok alvorlig. Jeg gikk endel sykemeldt med hofta mi, og så gikk det over til å bli sykemelding pga stoffskiftet. Tilslutt fikk jeg rehabiliteringspenger 50% i ett år fra mai 03 til april 04, klarte å komme meg mer eller mindre tilbake i jobb i 50%. Fra mai 04 har jeg fått innvilget 50% midlertidig uføretrygd i 3 år, heldigvis!! Jeg har hele tiden hatt ett visst fravær i min 50% jobb også, og må ha hatt flere møter med arbeidsgiver ang dette. Ble værre i juletida, og fra i midten av februar da jeg startet opp med Armor har jeg vært fullt sykemeldt igjen, og er det nå ut mai.

Arbeidsgiver maser og vil gjøre noe med dette, prøve meg nye plasser og slikt, tydelig at nærmeste lederen min helst ikke vil ha meg på hennes avdeling, men slik jeg ser det er det i allefall en av de beste plassene for meg. Jeg er forresten sykepleier på sykehus, samt 39 år. Omskolering og ny utdannelse har jeg sagt ifra ikke er noe for meg. Gikk ett år videreutdanning midt i min værste periode, og det var totalt bortkastet. Ingenting sitter igjen i hodet mitt. Kan jo ikke gå på skole når jeg ikke husker hva jeg har lært! Er så redd for å måtte gå ned i lønn mere enn jeg allerede er. Har ikke råd til det. Er det noen som vet om jeg beholder den vanlige lønna mi dersom jeg passer best til en annen jobb på sykehuset men som er dårligere betalt?