Jeg bare slenger noen tanker ut i lufta her, jeg...

Jeg tenker meg dette som en overlevelsesmekanisme hos urtidsmennesket. I dårlige tider med mager tilgang på mat, ble vel stoffskiftet deres senket? Mener å ha hørt det. I en tid med knapphet på mat, er kanskje kroppen konstruert slik at ikke noe energi går til spille. Altså at energien som går med til å kjenne/produsere smerte også avtar.
Kan det være slik med oss hypothyreote også?

Bare litt drodling fra en trøtting...