Takk for oppmuntringen, søs!
Men hvor lang tid tar ting? Har du noen erfaringer med det?

Følgende har skjedd siden sist:

Jeg var på Ullevål sykehus til scintigrafi 9.sept. Det var en blandet opplevelse... Før selve scintigrafien ble jeg kalt inn til en kvinnelig overlege som kunne fortelle meg at det på ingen måte var noen vits i å ta det på meg siden jeg er medisinert. Da vil nemlig bildet bli fullstendig grumset. Det skulle nå likevel gjøres siden jeg nå engang var kommet dit. Så ville hun også vite hvorfor jeg hadde startet på en så lav dose med Levaxin, og jeg sa at legen min forklarte meg at det var pga en usedvanlig høy TSH. Dessuten fortalte jeg henne at min opplevelse var bestemt at det var en helt riktig fremgangsmåte, da jeg hadde en kraftig reaksjon (på selveste julaften) og etter nesten 1 mnd med en halv tablett 25mcg forsøkte å øke til en hel. Dette avfeide hun fullstendig med at jeg nok hadde fått en psykisk reaksjon på diagnosen... Sorry! Men det tror jeg ikke noe på! Jeg måtte gå via 3/4 tablett i 3 ukers tid før jeg greide å øke til en hel tablett uten å gå inn i en døs mm. Det jeg ikke husket på da jeg satt der var at fastlegen min hadde rådført seg med Aker ang mitt tilfelle, og det var de som hadde anbefalt startdosen. (Dette bekreftet legen min nå sist.)

Grunnen til at jeg utbroderer dette her er at jeg følte meg skikkelig smadret da jeg gikk ut derfra. Og sint! :evil: Først syntes jeg det var flott å få komme inn til henne, fordi hun sa at hun har jobbet med thyriodea-relaterte tilstander i 20 år, selv om jeg var fullstendig uforberedt på en slik samtale. Trodde jo jeg bare skulle til en slags røntgenundersøkelse, jeg. Men så måtte jeg sitte der og forsvare at jeg var kommet til scintigrafi og at jeg hadde begynt på lav dose. Summasumarum hadde jeg måttet forsvare min leges behandling av meg! Hva i all verden er det for noe?!?
(Forøvrig forsnakket hun seg stadig vekk og henviste til min opprinnelige TSH på 22. Hah! Den var jo 220!)

Men det jeg ble mest ergerlig for var at hun sa rett ut at jeg bare fikk se å godta min tilstand, tilrettelegge livet mitt etter den og komme videre med livet mitt! Hun hadde erfaring med at kvinner på min alder ble svært skuffet over virkningen av Levaxin, dvs over at de ikke ble friske, men det kunne man ikke nødvendigvis regne med...

Ergo: jeg hadde mitt første møte med overlege-standen! Hurra!
Nuvel. Det positive ved denne opplevelsen er at jeg muligens er bedre forberedt til en neste gang...

Heldigvis møtte jeg forståelse hos min fastlege da jeg var der 10 dager senere. Hun var uenig i at jeg ikke skulle kunne bli bedre. Takk for det.

Hilma