by Lie on Wed Nov 28, 2007 4:33 pm

n`Finn wrote:
Liothyronin er T3.
Det beste er om kroppen lager nok selv - da får du det kontinuerlig.
Kroppen må derfor ha nok T4 å lage dette av. Derfor bør T4 dosen økes til du ikke tåler mer - hvis du da ikke lager nok T3 er det på tide med å forsøke Liothyronin.

Er du helt sikker, n'Finn? I så fall er dette feil:
En frisk kjertel lager en viss prosent T3. Dette fordi at enkelte celler i kroppen selv ikke er i stand til å konvertere T3 fra T4. De cellene som trenger ferdig laget T3 har da ikke noe T3 til sitt bruk, eller?
Det er mulig jeg våser nå, men jeg mener å ha lest dette en plass. Noen av de nevnte cellene befinner seg til og med i hjernen, og det kan jo passe med at noen føler at hjernen klarner når de får tilført Lio.Lavt stoffskifte våren 2004
125 µg Levaxin
10 + 10 LioLie
-------------------------------------------------------------------
Hei Lie, jeg så ikke denne før jeg bladde gjennom nå, og beklager ....
Det aller mest basale grunnstoffskiftet står T4-lageret for. Dette omdannes til T3 av en prosess kalt de-jodinasen (av-jodiseringen)
Den foregår ikke i celler, men i lever og nyrer og produktet T3 har da fått en form som gjør et det kan trenge gjennom cellemembranen alle celler er utstyrt med. Cellene er altså mottakere av ferdige T3.

At kjertelen også produserer endel T3 må ses på som en "topping", eller for å fylle kroppens behov til envær tid.
Behovet for stoffskiftehormoner (T3) varierer ganske mye og må skje raskt. Derfor må kjertelen også produesere ferdige T3-hormoner.
Denne dobbelte forsyningen sikrer det varierete behovet.

Og vi som bruker kunstige hormoner har jo ikkedenne reguleringen. Vi klarer knapt nok å oppfylle den kontinuitet som de-jodinasen leverte.