Leser mellom linjene til flere her at de har frykt eller respekt for D-vitaminet.
Og det er ikke så rart, sånn som det har vært presentert av fagmiljøene.
Dette gjelder i enda støre grad for Armour.
Min erfaring med begge emner er at det er bare å "kjøyra på", som team Klemmetsen sa det.
Anbefalingen på 10µg D3/dag er tull. Hvor har de det fra ?
Nora hadde funnet et U-båt forsøk som viste at kosten måtte berikes med 175µg.
Hva er dagsbehovet, og hvordan beregner man det - det varierer hver dag etter sola og hver uke etter årstiden.

En tinger iallfall matematisk sikkert, at man klarer ikke øke sitt D-vitaminlager når man ikke spiser mer enn det som går ut.
Jeg har det ok på 30µg D3/dag - andre sikkert mer. 30 er ingen stor dose.
Jeg har prøvd å kutte ut, men er nå tilbake på 30.
Dette har ført til en halvering av Armourdosen.
Jeg opplevde hjertebank, og kuinne selvfølgelig tenkt at D3 ikke var noe for meg - isteden valgte jeg å se hjertebanken som for høy Armourdose, så dette bør en nok være obs på.

Dette er jo ikke det eneste jeg har eksperimentert med. Det gikk jo gradvis til H da jeg var på Lervaxin, og ingen skal snakke stygt om en som prøver å finne en bedre helsesituasjon.
Jeg prøvde også Liothyronin.
to perioder a 3mnd. Den første helt uten virkning, men første uka var virkelig oppløftende. Det varte bare en uke.......
Andre forsøk økte jeg dosen. Hver tablet var på 20µg og jeg var oppe i 6stk/dag.
Eneste som skjedde var en liten varmefølelse en times tid etter doseinntak.
Jeg målte fT3 til over 20, og legen sa jeg måtte slutte. Jeg slutta brått, og merka ingen ting til det.
Men hos meg virka det jo heller ikke, så ikkeså rart det.