Hei, og velkommen til.
Først syns jeg at du er godt igang med å forstå komplexet.
Det vil nok falle påplass etterhvert.
TRAS Er et antistof som ikke retter seg mot selve kjertelen, men mot dens TSH-reseptorer. Det finnes blokkerende og stimulerende (den vanligste).

AntiTPO er antistof som angriper og ødelegger selve kjertelen.
Begge prøver er diagnostiske verktøy.
Anti-TPO har ingen oppgave når kjertelen først er ødelagt - det kan jo for så vidt være det samme hva den døde av. Er den først død skal men jo forholde seg deretter. Og størrelsen på tallet reflekterer ikke alvoret, men man er sikrere på at målingen er korrekt med et høyt tall.
En skal være opmersom på at ca. 10% gir et positivt resultat selv om de aldri utvikler sykdom i kjertelen.
Det er altså en prøve som kan si noe om at kjertelen har en thyreoiditt - en Hashimotos, som idag er u-helbredlig.

TRAS er anderledes. Den vil reflektere behandlingsresultat og alvorlighetsgrad, og de fleste blir helbredet av behandlingen.

Noe om begreper :
Kjertelens produksjon består av 75% T4, 20%T3 og mindre mengder av T2,T1 og Calsitonin.
Al produksjon kjøres på lager først, og lageret består av tre typer proteiner, hovedsakelig TBG.
T4 er på lager i 3 uker, T3 bare noen timer.

En enzymstyrt prosess som heter de-jodinasen sørger for å fjerne T4 sine jodatomer - en om gangen. Den første tar 3 uker og heter altså T3 etter behandlingen.
T3 er kroppens eneste stofskiftehormon, og kropen får det altså fra to kilder. Direkte fra kjertelen, og (3uker sener) fra de-jodinaseprosessen.

Mengdeforhold.
T4 er et kjempe stort lager. Kun 0,03% blir noen sinde frie, og det er fra denne frie fraksjon alle stofskiftehormoner stammer. Og kun 0,3% af T3 blir noen sinde frie, og til de aktive stofskiftehormoner.

Så er det desverre almindelig å overse pasientenes stofskifteproblemer i lang tid før det blir gjort noe. I den tid kan man ha opparbeidet symptomer som er vanskelige å bli kvitt selv med god behandling.

Det kan ta leng tid før du er stabil, og det får man jo håpe du blir.

Dagens paradigme går ut på å dosere Levaxin (kun T4) til blodet har samme antal hormoner som friske (raske) mennesker har.
Jeg mener dette er feil - helt galt.
Det viktigste for kroppen er jo at det er nok T3 der. Den er den eneste som stofskiftet kan bruke.
Når man kun tilfører T4 (kjertelens T3 bidrag på 20% er jo vekk), så skal jo all T3 komme fra den T4 vi spiser, og for at det skal bli like mye T3 som da kjertelen var igang, skla T4 nødvendigvis være høyere enn det var før.
Og det medfører jo at TSH blir lavere, ja det medfører at ingen verdier blir som før !
Det er nødvendig med et paradigmeskifte om vi skal doseres korrekt.

Men vi kan jo også dosere etter våres egen følelse.......