Sitat Opprinnelig skrevet av Anne Ma
Må også si litt om dette.
Jeg har aldri hatt problemer med å få av meg overflødige kg, men nå rikker det seg ikke. Prøvd mine gamle metoder og nå har jeg spist lavkarbo siden sommer uten effekt. Det er bekymringsfullt synes jeg.

Skal sies at jeg de noen av de månedene har vært så syk at det har blitt 0 bevegelse, men nå beveger jeg meg igjen og vekten står bom stille. Kanskje å sulte seg ville virke ;)
Uansett er det en sannhet er at jeg la på meg 20 kg på 2-3 mnd da de ikke fant årsaken til at jeg var så syk (før Levaxin). Og det uten å forandre kostholdet mitt det minste. Da trente jeg alt jeg maktet, for jeg var redd for å sitte i ro og bli "lat". Så det er ingen tvil om at man påvirkes av å få lavt stoffskifte.

Er enig at det nok ikke gjelder alle. At mange trøstespiser når livet går dem i mot er hevdet over en hver tvil. Men det er allikevel for mange som sliter med vekt og stoffskifte, til at det ikke skulle være noe i det. I lærebøkene til legene så står at man ikke legger på seg mer enn 2-3 kg, men det betyr ikke at min og andres erfaring med stoffskifte og vekt ikke er reel for det. Ã… si at vi er late og lite fokuserte og bare hviler på våre laubær gjør ikke saken bedre eller anderledes.

I følge pressen så spiser man bare junk-food om man er så feit som jeg er. Jeg spiser aldri slik mat f.eks. Men tror folk på slikt? Nei! Ikke før de har bodd med meg over tid og fått sjokk over hva jeg egentlig spiser. Men fordommene møter jeg hele tiden ;) Må jo legge til at jeg ikke bryr meg særlig om hva andre mennesker tenker og mener om meg og vekten min. Trives med den jeg er jeg. Med eller uten alle disse overflødige kg. Dessverre jeg ser medmennesker som lar seg knekke av all denne mobbingen av tykke mennesker. Og det gjør meg eitrende forbannet.

Ã… si at man er hårsår fordi erfaringene om vekt og stoffskifte ikke stemmer overens med det legene lærer, er litt for enkelt på et slikt komplisert forhold. Da har vi her inne et virkelig stort problem alle som en ;) siden de fleste av oss mener legene ikke vet nok. Og ut over det så er det ikke rart hvis folk er hårsåre, for det er fritt frem for å mobbe dem som er tykke, i samfunnet og i helsevesnet. Har hørt groteske historier om det...

Jeg tror nok dette er et tema som er like individuelt som resten av stoffskifte problematikken. Vi sitter her og ikke blir friske, mens de fleste tar pillene sine og er funksjons friske. ;)

Godt sagt, Anne Ma! Jeg er helt enig i alt du skriver.
Jeg har forsøkt å få departementene i tale når det gjelder diskrimineringsloven, for det er jo ikke lov å mobbe/trakassere folk pga hudfarge og etnisk opprinnelse. Det hadde hjulpet mye om man istedet (eller i tillegg) hadde fått inn ordet utseende, for det hadde dekket flere grupper som mobbes, trakasseres og utsettes for diskriminering. Men jeg vant ikke noe gehør for det. Heller ikke hos Landsforeningen for overvektige, de ville ikke jobbe for en slik sak. Så dermed stod jeg igjen alene om den saken.

Det er veldig synd, for vi utsettes ikke bare for verbal mobbing men også diskriminering når det gjelder ansettelser. Det er bevist gjennom flere undersøkelser at arbeidsgivere velger vekk overvektige når de skal ansette folk. De tar heller en slank person med en usunn livsstil, fremfor en overvektig med en sunn livsstil. For det at overvektige faktisk kan ha en sunn livsstil, det går liksom ikke helt inn hos folk...
Jeg jobbet en gang sammen med en lege, og han fikk hakeslipp da han så lunsjen min. Han trodde jeg spiste en hel masse, men så var det bare to knekkebrød med magerost og en tomat. Selv derimot spiste han 4-5 brødskiver, helst med syltetøy på.

Jeg har ikke bare hørt groteske historier om mobbing av overvektige, jeg har også opplevd ganske mye selv. Også innen helsevesenet. Glemmer ikke den endokrinologen jeg var til i august i fjor, som begynte konsultasjonen med å si at "nå måtte han snart bytte ut stolene på kontoret, for pasientene blir jo bare større og større". Og han fortsatte med at "det var bare slankeoperasjon som ville hjelpe meg", og at "dersom jeg skulle greie å gå ned i vekt selv, så ville det bli en mirakelhistorie i ukebladene" osv. Riktignok ba han om unnskydning for oppførselen etter at jeg klagde, men jeg vet ikke helt om jeg tror på den...

Jeg har ikke fått lest den nyeste boka til Grethe Støa Birketvedt, men i presentasjonen jeg så på Frokost-tv en dag fortalte hun om "det indre stresset" som overvektige ofte opplever, og som gjør at vi går opp i vekt, eller ikke går ned i vekt. Det stresset kan være alt fra en svigermor vi ikke kommer overens med, til jobbsituasjon og annet. En gang jeg snakket med henne nevnte hun at også stoffskiftesykdommer kan oppstå/utløses under slikt stress, og det tror jeg på! Begge deler stemmer veldig godt for min situasjon, både når hypothyreosen oppstod og nå som overvektig. Hun sier at man helst bør kvitte seg med det som forårsaker stresset hvis man vil gå ned i vekt. Men når det er folk som står en nær som er årsaken, så er ikke det så lett. Det er liksom ikke bare å kvitte seg med andre... særlig ikke hvis de bor i samme hus.