Tor: jeg og har hatt den tanken, tror de fleste er innom den avogtil når man har det som verst. Men så kommer dagene etter som kansje går sånn passelig greitt, og DA er det godt å vite at det ble 1-0 til meg ! Vis sykdommen og alle tilleggs-prøvelser at VI er sterkest! Det må vi!

Likte forøvrig godt et svar jeg fikk på et amerikansk forum, jeg er til tider drittlei megselv for at etter min total thyroidectomy så fant jeg aldri tilbake til "det gamle meg'et" igjen. Da var det ei som sa det så fint: "Jeg har heller aldri funnet tilbake til "megselv" igjen, så med tiden har jeg måtte jobbe med å definere et nytt "megselv". Og nå tror jeg jeg liker den nye "megselv" bedre enn min gamle...! "
Det var så positivt! Jeg har hele tiden sirklet rundt å "bli akkurat som før". Kansje det er på tide å innse at jeg ikke blir som før, og selv om jeg føler meg redusert pga både stoffskifte-plager og hørsels-plager så er det ikke sikkert de rundt meg ser det på den måten. Jeg må prøve å si at sånn er JEG nå, jeg har flere andre sider enn stoffskifte og hørsel, så jeg må få dem frem også. Må ikke la dritten ta overhånd! Så på gode dager jobber jeg med det, og ser faktisk at jeg blir oppfattet som en åreit person til tross for mine "skavanker" (jeg ser "skavankene" bedre enn alle andre ikkesant). Og de som ikke gidder å ta hensyn til at jeg blir sliten eller ikke hører normalt i alle situasjoner får jeg heller bare "la gå", ikke verd å bruke energi på dem. Trenger energien min selv og på dem jeg føler betyr noe for meg.

Over til Tinnitusen, jeg også er sikker på denne har sammenheng med stoffskiftet, både ord-oppfattelsen min sank markant og tinnitusen steg i løpet av året etter min thyroidectomy. Blir "gal" av piping til tider...
Takk for svarene, jeg er iallfall ikke alene med piping ser jeg :-)