ok så fælt, nå gruer jeg meg noe skikkelig.

[rikke]

se på denne linken http://meforum.diskusjonsforum.no/mefor ... t4420.html
tror ikke jeg vil ta den prøven etter jeg har lest dette

[Bittebitt]

:( Uffda! Heldigvis er det de aller færreste som opplever det sånn, men det er jo gjerne de som forteller om det. Har ikke tatt prøve av spinalvæsken selv, men har sett det utført mange ganger, og de aller færreste fikk problemer etterpå. Har også fått spinalbedøvelse uten ubehag, og det gjøres på samme måten, bortsett fra at man ikke tapper spinalvæske.
Selve stikket er vanligvis ikke særlig mere smertefullt enn et sprøytestikk, men det avhenger litt av hvor rutinert den som stikker er, og litt av hvor lett det er å komme inn i ryggmargskanalen. Det er ikke fare for skade på selve ryggmargen, for den ender omtrent midt i ryggen, og man stikker lenger nede
Det er lurt å ta det med ro, gjerne ligge, de første seks timene etter undersøkelsen. En sjelden gang kan det oppstå lekkasje fra ryggmargskanalen, og da får man hodepine. En slik lekkasje er ikke farlig. For mange år siden måtte man ligge rett ut på ryggen i et døgn etter undersøkelsen, men det var fordi man brukte mye grovere nåler enn idag, og da var det naturligvis større fare for lekkasje. Vet ikke om dette var til særlig trøst, men håper det

[Lissa]

det er sånne historier som gjorde meg livredd for epuduralbedøvelse da jeg fikk ungene mine....
jeg har en venninde som tok denne undersøkelsen når hun var rundt 17 år, og hadde en grusom opplevelse.
for det første fikk hun beskjed fra legen at hun var for tykk (noe hun var, men allikevel... ), så det var derfor det var så vanskelig å få gjort undersøkelsen, hvorpå han BOMMET 5 ganger

hun hadde vondt i stikksåret i flere år etterpå i tillegg til ryggskaden hun tok undersøkelsen for :(

jeg fikk epidural et godt stykke inn i min andre fødsel (da hadde jeg ligget med veer i 3 døgn).
jeg var livredd, men det var det ingen som tok hensyn til, hverken anestesilegen eller jordmor :evil: de kjeftet på meg fordi jeg ikke lå stille faktisk. dritsekker... :evil:
stikksåret brukte et par år på å gro faktisk. det klødde noe grusomt også, men jeg slapp i alle fall de verste skrekkhistoriene

det verste var egentlig at bedøvelsen virket kun på den ene siden, så jeg hadde en ganske smertefull fødsel allikevel. tror jeg kunne greidd meg uten for å si det sånn. jeg er ikke mindre redd for epuderal etter dette enn jeg var før.... :(

[Bittebitt]

Hei Lissa
Det er leit at du fikk en slik opplevelse. Det at lege og jordmor ikke tok hensyn til at du var redd synes jeg var ille :(
Så til Rikke:
Kan du ikke ta en prat med legen din, evt den gynekologen som du kjenner, og fortelle om din engstelse? Kanskje du kan få noe å roe deg ned på før undersøkelsen? Husk også at slik undersøkelser er daglig rutine på nevrologisk avdeling. De vet at mange er engstelige
Jeg regner med at du ikke ville blitt henvist til undersøkelsen dersom den ikke er viktig. Lykke til! Legger også ved en link du kan se på (Håper den virker!) : http://www.sthf.no/NormalArticle____2808.aspx

[Bittebitt]

Hei Lissa
Det er leit at du fikk en slik opplevelse. Det at lege og jordmor ikke tok hensyn til at du var redd synes jeg var ille :(
Så til Rikke:
Kan du ikke ta en prat med legen din, evt den gynekologen som du kjenner, og fortelle om din engstelse? Kanskje du kan få noe å roe deg ned på før undersøkelsen? Husk også at slik undersøkelser er daglig rutine på nevrologisk avdeling. De vet at mange er engstelige
Jeg regner med at du ikke ville blitt henvist til undersøkelsen dersom den ikke er viktig. Lykke til! Legger også ved en link du kan se på (Håper den virker!) : http://www.sthf.no/NormalArticle____2808.aspx

[rikke]

hei bittebitt, tusentakk for linken, det hjalp litt å lese.
grunner til at jeg skal ta prøven er at jeg fikk skyhøye stoffskifte verdier etter fødsel, ble faktisk lagt inn på akutt motaket fordi jeg var så dårlig.
ble behandlet, fikk så lavt stoffskifte, og ble liksom aldri bra igjen.
så legen henviste meg til mr av hodet, der fant de forandringer på hjernen, jeg ble livredd det var ms, klarte nesten ikke spise no på en uke, så kiloene rant av.
ringte til nevrologen på sykehuset fordi jeg var så redd, han sa han følte seg beroliget når han så bildene mine.
at det ikke var noe typisk for ms, og at de fikk inn mange slike tilfeller, men at det var viktig å undersøke og utelukke.
det var mest sansynlig ikke noe,mange hadde bare sånn,og det var lite det som de fant på meg.
min fastlege har nevnt et par ganger at det kan være jeg har utviklet Me. og har derfor henvist meg til nevrologisk.
jobber i hjemmesykepleien som omsorgsarbeider, og det funket ganskegreit en periode i 50% var deilig å komme seg ut litt.
men slet med hukommelsen, det endte med at jeg gav feil medisiner til pasienter 2 ganger, det synes jeg var grusomt,har aldri gjort det før på mine 8 år som utdannet før som jeg vet om.
så fikk jeg skikkelig smerter i galle og rygg,blodprøver viste forhøyede leververdier, men på ul fant de ingen ting.
så ble sykmeldt, legen mente jeg kunne være sykmeldt under utredningen, og at det var bra for meg og kunne hente meg inn.
barna er jo i barnehagen så skal bruke tiden på meg selv.
har vært hos alternativlege og har begynt med masse vitaminer som b kompleks magnesium, kalium, kalk, c vit. selv har jeg spedd på med noni juice og aloevera juice.
og vetu hva? innimellom har jeg noen dager jeg er i super form!
og det er evigheter siden sist.
føler meg nesten "høy" av og til
så kankje hvile hjelper meg så jeg blir enda bedre og!
har jo vært mye for meg de siste årene : 04 fødte lille meg en sønn på nesten 5 kg, det var en tøff fødsel.
jeg kom meg liksom aldri helt etter den fødselen(kanskje det egentlig var da alt begynte?),barnet fikk kolikk og skrek til han var over 4 mnd.
jeg var helt utslitt. så kjøpte vi oss nytt hus, rett etter på giftet vi oss, etter det solgte vi huset,flyttet i leilighet som jeg vantrives i.
mens vi begynnte å bygge hus, mannen var aldri hjemme siden han alltid jobbet på huset.
jeg ble gravid igjen midt oppi alt dette,var alene med sønnen på 1 år stortsett hele tiden, med en vanvittig bekkenløsning.
midt i terminen flyttet vi inn i det nye huset,(gikk 9 dager over tiden).
minste gutten har skreket siden han har blitt født,(kronisk syk med reflux) har sloss med legene for å få undersøkelser, da vi endelig fikk ph måling viser det seg at legen aldri har sett verre resultater.
så nå skal jeg kjempe for at han skal få scopi,håper han slipper alle disse medisinene han bruker etthvert.
midt oppi alt dette har jeg blitt syk med stoffskiftet+opperert i ankel,kjeve,og nese.
så jeg har vel lov og være sliten?
så håper jeg blir bedre med hvile,og at tilverelsen roer seg litt snart.
også har jeg begynt med linser, så det har dempet svimmelhet og hodepine
ser lyset i tunellen nå.
håper bare plagene gir seg litt etterhvert nå.
sliter om dagen mest med kronisk vondt i halsen,kløe i hodetbunnen,ører,øresus og er anspent i musklene konstant,har begynt å våkne om natten av at jeg slutter å puste,føler jeg holder på å bli kvalt,
oi det var jammen mye om meg!
men det var en herlig følelse og få alt ut...
mvh rikke som begynner å finne seg selv igjen
takk får at du orket og lese...

[Bittebitt]

Hei Rikke
Godt å høre at du er bedre. Ikke rart du er sliten med alt du har vært igjennom de siste årene!
Jeg forstår godt at du ble redd da du fikk beskjed om forandringer i hjernen. Har opplevd noe lignende selv. Kanskje ikke akkurat de samme symptomene som du har, men likevel! Jeg fikk tre anfall av dobbeltsyn i løpet av noen måneder, og jeg som tidligere jobbet på øyeavdeling i noen år, visste at det kunne være tegn på alvorlig sykdom, bl.a MS. Ble jo en smule forskrekket, for å si det sånn. MR viste litt surstoffmangel i enkelte områder, ikke farlig. Jeg slappet av med det resultatet, og det rare er at jeg ikke har hatt slike anfall etterpå. Når det gjelder spinalpunksjonen, så prøv å slappe av så godt du kan under undersøkelsen. Konsentrer deg om å puste rolig. Jeg tror du blir positivt overrasket.

[Hsn]

Hei, hei tok en spinalprøve i 98, syntes ikke det var særlig vondt jeg, de som gjør dette er jo drevne på dette, kjenner litt når de stikker nåla inn, og litt press når de tar ut prøven, sikkert viktig å prøve å være mest mulig avslappa i kroppen. Måtte ligge i ro 4 timer etterpå, eneste jeg merka senere på kvelden var litt hodepine, men ingenting annet. Tror også diu vil bli overraska hvor greit det egentlig går å ta denne prøven.

[cathrin]

Ikke rart at du er sliten med alt du har vært gjennom.

Min far har tatt spinalpunksjon da han fikk en veldig sterk hodepine og de ville undersøke ham nærmere. Han spurte på forhånd om det var vont og da sa legen at det var det ikke for de brukte så tynne nåler.

Det var ikke vont sa faren min i alle fall. Bare spør dem om alt du lurer på og si at du gruer deg, og vil ha en erfaren lege til å gjøre det.