Virker som du har gjort noe veldig viktig - nemlig at du har begynnt å utdanne deg i din egen sykdom, og kommet godt igang.
Vi har heldigvis fått internett og er ikke prisgitt en overarbeidet lege til å ta den jobben.

Mange har gått lenge umedisinert og det går hart på psyke og evne til å stå på for egen sak. Det er nok nødvendig å vise at en har bein i nesa !

og tolmodig - det må en bare være. Det tar en jævlig masse tid å gå å vente på at kroppen tilpasser seg.
Men det er grenser da !
Og det er bedre å være for utolmodig enn for tolmodig.
Og om en etter lang og tolmodig venting finner ut at - NUH - er det nok.
Da er det bare DET !
Virker ikke behandlingen skal man selvfølgelig klage.
Legen er jop også helt avhengig av en tilbakemelding og mitt råd er at man skal være nøye med det, og bruke den tida det tar.

Jeg var for tolmodig.
Levaxin passet ikke for meg, og jeg fikk det bare verre og verre.
Det skal man ikke finne seg i - ikke i 16år iallfall.......

det ser ut som at idealdosen ligger ganske like oppunder det du tåler.
Det er gjerne hjertet som setter den begrensningen og hjertesyke sla være forsiktig, men ellers tåler et friskt hjerte mye juling.
Opplever du slikt har du enten økt for fort, du er i en tilpassingsperiode, eller du har en for høy dose.
Ã… finne ut hva som er hva er oppgaven da.......
Og lykke til med det.