Lissa

Ja det tror jeg er utrolig viktig! For det å tilpasse seg situasjonen tilsier, at man kan ha et godt liv, selv om det butter i bakkene. Og hvis man fokuserer for mye på sykdommen, og det at man ikke blir bedre, kan man lett miste "fotfestet" og miste livsgnisten. Det er ikke lett å akseptere at man er syk og vi vil forsøke å finne nye løsninger og det er positivt i seg selv om det ikke blir en besettelse ;)

Det med vekt ser ut til å være noe veldig mange sliter med. Noen som bør ta av noen kg for helsen sin skyld og noen som ikke klarer å akseptere at de har blitt litt lubbne. Det er faktisk sunt for kvinner å ha litt fett på kroppen, så man trenger ikke bekymre seg om man ikke er stor. Men det ser ut til at det er et håpløst budskap å gi mennesker i disse "man må være perfekt tidene".

Av og til tenker jeg at det er helt utrolig hvor mye tid vi bruker på å speile oss og prøve å fikse på utseende. Om man begynner å tenke i de baner blir det helt absurd til slutt, for det er jo egentlig totalt uviktig. Det er jo ikke det jeg bryr meg om når det kommer til mine folk. Om de kommer med fett hår en dag bryr jeg meg virkelig ikke om det, eller bryr meg mindre om det mennesket på gunn av det.

Nei nå sporer jeg jo helt av her Stort tema...