Sykdommen vår er nok vanskelig å forstå for enkelte fordi den ikke synes utenpå. Det er også en del mennesker som vet veldig lite om kroppen og sykdommer generelt. Kanskje samboeren din er en av dem?

Legen din derimot burde forstå. Han har trossalt 7 års utdannelse og kanskje noen år med praksis også.

Noen ganger opplever jeg også at mine nærmeste ikke helt forsår sykdommen. Tror ikke min far har peiling. Min mor har lest om det men samtidig kan hun foreslå allverdens ting som jeg skal gjøre når jeg er dårlig. Da har hun liksom ikke forstått likevel.

F. eks når jeg sier at jeg ikke er i form kan hun spørre om jeg vil være med i kolonihagen og luke ugress...

Selv syns jeg det er slitsomt å måtte forklare og forklare hele tiden.

Jeg har epilepsi også og opplever at mine nærmeste forstår dette på en helt annen måte. Det er ikke noen tivl at jeg er syk om jeg får et anfall for det er jo veldig synlig da.