Dere med Hypotyreose

[Tone]

Hvordan merket dere at dere hadde det? Hvordan var symptomene deres?

Jeg har i flere år hanglet, helt siden jeg var gravid med min sønn for snart 5 år siden. Men har tilsiet alt spiralen, depresjonen, at jeg blir eldre, at kroppen forandrer seg etc.
Helt til en kul dukket opp på halsen. Da begynte jeg å lese om Hypotyreose, og fant ut at alt er jo meg. Tidligere hadde jeg ikke hørt om det engang.

Hodet mitt føles som bomull, det har vært vanskelig å tenke klart, og det blir verre og verre. Jeg klarer ikke samle tankene skikkelig og å konsentrere meg. Jeg glemmer også veldig mye hele tiden. Ã… prøve og tenke tilbake på de siste årene, er stort sett tåke. Alt dette har jeg tenkt hang sammen med depresjonen jeg har hatt og blitt behandlet for de siste 3 årene. Men da burde det jo blitt bedre av medisin, og det har det ikke blitt. Medisin har kun hjulpet på stemningsleiet, ikke på tiltaksløsheten, maktesløsheten, hukommelsen og bomullen i hodet.

I tillegg sover jeg mer og mer. Livet mitt nå består av soving og jobbing. Jeg jobber fra 15.30-00, resten av døgnet sover jeg. De siste dagene har jeg ikke klart å få datteren min på skolen engang. Jeg klarer ikke våkne, og når jeg først våkner gir jeg liksom blaffen. Og det er jo langtfra normalt. Dette blir bare verre og verre. Jeg husker alt fra da datteren min var baby helt klart. Det er over 7 år siden. Da var jeg ikke sånn. Jeg sto opp, sov ikke mer enn normalt, jeg ryddet og vasket og gjorde normale ting. Gikk også ned i vekt etter fødselen uten å gjøre noe for det. Dette her begynte vel da jeg var gravid med sistemann for rundt 5 år siden. Jeg og sambo var jo ikke sammen så lenge før det, så han har vel ikke merket forandringene, men alltid trodd jeg har vært sånn. Før jeg har jo det, nesten like lenge som jeg har kjent ham.

Ellers så fryser jeg mye, og er alltid kald på hender og føtter. Kroppstemperaturen min ligger mellom 35 og 36,4. Dette har jeg aldri tenkt over før, og det har aldri ramlet meg inn å måle tempen når jeg ikke har følt at jeg har feber. Så hvilken temp jeg tidligere har pleid å ha, aner jeg ikke.
Håret mitt sluttet aldri å dette av etter ammingen med sistemann. Det ramler fortsatt av og er helt livløst. Håret mitt som tidligere vanligvis har tålt alt uten å bli særlig slitt. Neglene knekker også hele tiden, så de har jeg gitt opp.
Så er det vekten. Den har ikke gått særlig ned etter fødselen. Selv om jeg har prøvd og prøvd i flere år. Jeg går bare opp. Selv nå når jeg går på Grete Roede står jeg omtrent stille. Jeg får jo i meg alle næringstoffer jeg skal ha, så det burde jo hjulpet på hår, negler og at jeg er konstant sliten. Men nei, jeg sykler jo også til jobb, men i stedet for å bli i bedre og bedre form, blir jeg mer og mer sliten for hver gang. Jeg tar også 100 mg jern hver dag, uten at det hjelper på ferritin-nivået mitt, som var lavt.

Jeg har også slitt med magen de siste årene. Vært konstant oppblåst og ofte forstoppet. Dette har jeg også bare tenkt at "sånn er det vel bare".

Så er mensen blitt mye kraftigere og et par dager lengre etter sistemann ble født. Dette har jeg trodd kom av spiralen, noe det jo også kan gjøre.

Jeg har ofte vondt i knær (de knaser ofte), fått slerkete ledd og vond rygg, uten at jeg har gjort noe spesielt for å få det. Jeg som aldri har hatt en allergi i mitt liv, utviklet også pollenallergi etter sistemann ble født. Stemmen min høres mørkere og grovere ut, i hvert fall inni mitt hode.

Alt dette har jeg lest rundt på nett og i bøker, er tegn på hypotyreose. Noen av dem klare indikasjoner, som kroppstemperaturen. I tillegg har jeg jo da fått denne knutestrumaen.
Men blodprøvene jeg har tatt på stoffskiftet er normale. Dermed får jeg ingen medisin for å få sjekket om det kan ha noen effekt. Jeg har lest om flere tilfeller der pasientene er i sånn tilstand som meg, men at blodprøvene ikke slår ut. De får ofte tilført tyroksin for å sjekke, og de blir som regel bedre.

Hvordan fikk dere påvist hypotyreose? Hvilke plager hadde dere som gjorde at dere oppsøkte lege? Fikk dere det påvist med en gang på blodprøver?

[brits]

Velkommen hit til forumet,

Symptomene dine er velkjente for oss med stoffskiftesykdom, men noen av de samme symptomene kan skyldes andre sykdommer også. Men først av alt: hvilke blodprøver har du tatt og hva var resultatene? Husk å poste reeranseverdiene for blodprøvene fordi disse varierer noe.

Hvis du gjør dette først, så vil nok noen komme med gode råd om hva du bør gjøre etterhvert.


Er kulen din blitt undersøkt?

[Anne Ma]

Hei

Jeg ville bedt legen min om å ta en ordentlig thyreoidea utredning. Se om det finnes anti stoffer for både høyt og lavt stoffskifte.

Ikke la det gå slik lenge. Jeg var en av de med perfekte blodprøver men mer død enn levende... Ikke bli en av dem ;)

Lykke til

[Tone]

Takk for svar.
Jeg tok en hel smørbrødliste med blodprøver, men fikk bare beskjed om at de var normale. Bortsett fra ferritin på 11,4. Det var litt lavt. Har ikke fått noen andre tall enn dette.

Kulen har jeg vært til UL og biopsi av for snart tre uker siden. Det skulle ta noen dager å få svar, men legen har kun fått svar fra UL. Den viste multi nodulær struma. Biopsien har jeg enda ikke fått svar på.

[cathrin]

Hei Tone

Jeg merket mine symptomer med at jeg ble trett så jeg trodde jo at det skulle bli bedre etter eksamen, mormors 80 års dag , etter påske, jul etc. Det ble aldri bedre, neglene brakk, håret falt av i store mengder, vekta økte med 10 kg i løpet av no time. Det hjalp ikke å sove for jeg var like uopplagt når jeg våknet. Jeg frøs alltid.

Jeg har en jobb hvor jeg bl a skriver inn svar på biopsier. Det tar ca.3-4 uker fra prøven er tatt til vi får svaret. Så blir prøvesvarene lagt til de enkelte legene og etter at legen har sett i hyllen sin og diktert et brev og vi har skrevet det får pas svar.

Svar på et par dager forekommer bare dersom legen har sendt det inn som "hurtigsvar" og det gjør de stort sett bare om de mistenker noe ondartet.

Rart at du ble lovet så snart svar.

Jeg ville tatt kontakt med sykehuslegen.

Lykke til.

[kris]

Hei og velkommen hit, Tone!

Du skriver jo selv at du har fått diagnosen "multinodulær struma" - og der ligger kanskje hele grunnen til alle symptomene dine. Jeg vil gjette på at du svinger en god del i stoffskifteverdier, og at du (som meg) blir like sliten av å være for høy som for lav?

Jeg håper du vil få behandling for dette; kanskje du vil få en type "block-and-replace"-behandling - som vil si at man stopper skjoldkjertelens produksjon av hormoner samtidig som man erstatter dette med kunstige hormoner (Levaxin). Jeg vet at flere her inne har fått slik behandling. (Selv har jeg ikke fått undersøkt kjertelen en gang, og får kun Levaxin - fordi jeg tilfeldigvis var inne i en hypo-periode da jeg ble diagnostisert, antakelig? Men jeg svinger fra lavt til høyt og tilbake igjen med noen måneders mellomrom - ofte mye raskere.)

Uansett er det fint om du får tak i prøveresultatene dine; mest for din egen del, slik at du kan følge med på variasjoner og bli kjent med din egen fungering i forhold til blodverdier - men også for at du kan legge ut resultatene her og få hjelp til å tolke dem. Du kan enten bare stikke innom legekontoret og be om å få en utskrift av dem, eller ringe dit og be om å få dem tilsendt i posten.

Lykke til videre i jakten på god helse!

[Stina]

kris skriver mye nyttig her...

Selv hadde jeg antistoffer mot kjertelen i veldig mange år, og symptomer i enda flere år, så det er ikke så mye vits i å skulle "sammenligne" om når/hvordan jeg fikk diagnosen.

Men, min sønn fikk diagnosen KLINISK hypotyrose for ei stund siden. Dvs hypotyrose basert på symptomer.

For ved ham som ved meg, alle prøver fine unntatt Anti-TPO.

Pga egen historie har jeg vært litt mer obs ved ham enn meg selv, så nå har han i flere år tatt blodprøver en/to ganger i året med påvist forhøyet Anti-TPO.

Så følg med på prøvene og symptomene. Håper du slipper å vente like lenge på å få hjelp som oss.

Ã…ja, forresten. Sønnen min fikk begynne med 25 µg Levaxin om dagen. Han følte at det lettet en god del, men vi vet ikke om det er en placebo-effekt. Men samma det ;)

[kris]

Jeg glemte forresten å svare på hvordan mine symptomer var da jeg ble syk. Jeg hadde omtrent alle som én av symptomene jeg har listet opp på siden min:

http://www.stoffskifte.info/hypotyreose.html

[Tone]

Kom aldri tilbake til denne tråden, jeg. Sovna som en stein (selv etter å ha sovet i hele dag), og sov til nå. Skulle på apoteket, men rakk det ikke siden sambo somla. Han ble bare sur siden jeg sover så mye og at jeg heller kunne dratt dit på dagen i dag. :sukk: Så jeg la meg, og sovna. Igjen.

Håper i alle fall at noe kan bli gjort/funnet ut. For det er fryktelig slitsomt å gå sånn. Må bare tenke enkle ting, noe komplisert blir bare tåke. Har begynt å føle meg dum, siden jeg nesten ikke klarer å tenke på noe. Står det på musikk samtidig som noen prater f.eks. blir jeg svimete i hodet. Jeg som alltid hadde på musikk før, gjerne på full guffe.

Jeg har en teori på hvorfor blodprøven min slo ut normalt. Den er sikkert helt på jordet, men jeg syns det høres logisk ut.
Jeg leste på en eller annen legeside at når et struma blir plutselig stort, er det fordi skjoldbruskkjertelen jobber på spreng for å produsere tyroksin for at nivået skal være nomalt. Den jobber så den hovner opp. Mine blodprøver ble tatt da strumaet var stort. Derfor tenkte jeg at det kanskje kunne vært årsaken til at det slo ut normalt. Hadde de f.eks. vært tatt på et tidspunkt skjoldbruskkjertelen jobbet normalt, som nå, ville blodprøvene kanskje gitt annet resultat.

Takk for alle fine svar. Tenkte kanskje få kommet meg innom legekontoret på mandag for å få utskrift. Hvis jeg kommer meg ut av senga, da.

[Lissa]

uff! håper du kommer ut av den situasjonen du er i nå - kjenner meg så godt igjen :(
den dagen jeg omsider hadde kommet meg til endokrinolog og hadde resepten på Levaxin (Natriumtyroxid den gangen), så var jeg så svimmel ør og tåkete at jeg klarte å få parkeringsbot utenfor apoteket...
jeg klarte å parkere på handicapplassen rett på utsiden av bygget... :(

i den tilstanden jeg var burde jeg fått lov... jeg var egentlig ikke i stand til å kjøre i det hle tatt!

jeg sov minst 14 timer hver dag. av de resterende timene jobbet jeg 8... da sier det seg selv at de rundt meg også var litt sure...
jeg hadde en toåring å ta meg av og en mann som aldri så meg i våken tilstand. sex var ikke eet ork, det var et ikke-tema :(
jeg husker ikke noen ting fra de første 2 årene til dattra mi det er skikkelig trist.

jeg har det jo bedre nå, måtte slutte å jobbe siden jeg ikke mestret den lenger. jeg jobbet som avløser og hadde fjøsstellet morgen og kveld hele uka og annenhver helg. jeg klarte ikke lenger å komme meg opp om morgenen. jeg skulle jo være på jobb senest kl 07.00 og jeg var ikke ute av komaen før tidligst kl 09.00... det måtte jo bare gå galt det. :(

jeg har nå tatt opp artiumet igjen og fullført høyere utdanning på Bachelor nivå og i ferd med Master... jeg er en del bedre ja..., men jeg sliter. jeg har dårlig kortidshukommelse, sliter inkognitivt og er mye svimmel...

håper du får behandling for plagene dine slik at du i alle fall kommer dit jeg er - på fungerende plan. å få et liv igjen, det håper jeg at jeg klarer en gang, bare det å føle seg utvilt... sjelden følelse med disse plagene vi har...