Jeg har lange, LYSERØDE negler - synes det er så fint om sommeren så, også på "tean". (Men her er de altså ikke lange. Hater lange negler på tærne, det er det kvalmeste jeg vet. Har sett "flotte" damer. Så kikker jeg ned i sandalene. Der er noen grå, rillete, lange ekle negler. Da klarer jeg nesten ikke å ta personen alvorlig og ønsker å komme meg fortest mulig vekk. Så en stor pådriver for å gjøre noe med vekta, er også at jeg har angst for å bli så feit at jeg ikke klarer å klippe mine egne tå-negler. Med 110 kg var det langt ned, skal jeg fortelle dere.)

Men i går "flaket" det av på to av dem (det har det jo egentlig alltid gjort, bortsett fra i det siste - ikke så mye "flising", men "flaking" ;) ) Bruker jo alltid mange lag med lakk for å holde dem. Men nå frykter jeg altså at den lille nyvundne styrker forsvinner igjen. I så fall vet jeg hva som gjorde dem sterke: Herbalife-produktene.

Og hvordan gikk det så på vekta, cathrin? Må si at noe av sympatien forsvant da du i går fortalte at du veier 50 kilo. :evil: :twisted: :evil: :twisted: :evil: :twisted: :evil: :twisted: :evil: :twisted:

Jada, jada, vet at det er SÃ…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã…Ã… ille for dem som veier 50 kg. Men jeg kan love deg at det er helt grusomt, forferdelig, gyselig, ufyselig, horribelt å veie fra f.eks. 80 kg og over. Tenk deg OVER 100 - det er så grusomt at det finnes ikke ord. Men hva skal vi da gjøre når det skjer? Ta livet av oss? Det kan jo være en tanke som dukker opp fra tid til annen. Men vi må jo forsøke å holde ut til vi klarer å gjøre noe med saken. Og imens fokusere på andre ting.

Dette er intet ondt mot deg, cathrin, tro endelig ikke det Jeg trodde bare du kanskje var tyngre når jeg uttrykte min dypeste sympati ;) Men det er helt klart at det er bra når du klarer å gå ned (hvis du da er overvektig) og/eller at du klarer å holde vekta di på et normalt nivå.

Og imens til alle skikkelige tungvektere: Gi ikke opp! Kan jeg gå ned noen gram, så kiloer, så kan alle! For jeg har ikke særlig god karakterstyrke. Sluttet å røyke for noen år siden (da var det jo 20 kilo på). Da sa jeg også at hvis jeg kan slutte å røyke, så kan alle. Jeg var så totalt avhengig. Og så den ekstra vekta i tillegg. Har ikke kunne forstå hvordan jeg skulle gjøre noe med den, spesielt siden den satt som støpt fast med dette elendige stoffskiftet. Og tenk - nå nærmer jeg meg 90 kilo. Med mine 178 cm og har trent en del de siste par årene (aldri før - mine første 40 år - hatet det som pesten) - og med litt "slankende" tøy, så kan jeg faktisk nå gå rundt og føle meg tilnærmelsesvis "normal".

Så ikke gi opp. Det er håp for alle. Har du ikke viljestyrke og/eller krefter og/eller vet hvor du skal begynne - så hold ut! Kanskje du klarer å begynne i morgen - eller på mandag - eller i august - eller over jul Og når man først har kommet godt i gang, så går det så mye bedre - tro meg. Det blir en vane det også.