Det er så mange varianter av kjedebrev som virker etterrettelige, og så viser det seg gjerne etterpå at det var bare tull.

Noen få er virkelige, de kjennetegnes gjerne at et godt språk og en troverdig sak, men det kan likevel være vanskelig å skille.

Uansett, selv om jeg oppfatter et kjedebrev som ekte og for en god sak føler jeg meg likevel utsatt for utidig mas - hvem tror de kan kreve at jeg skal videresende til x antall mennesker, ellers vil kjeden brytes? Og hvem kan kreve min tid til å finne ut av hvem som er den heldige mottaker av neste brev?

Jeg har et par venninner som standhaftig sender meg slikt, men de vet inderlig godt at de aldri går videre. Og i hvertfall ikke hvis det står ørten e-postadresser i til-feltet. Da får jeg noia - jeg er litt data-nerdete, har det som yrke, og mange adresser er en potensiell virus-bombe. Så: bruk blindkopi-feltet, folkens, hvis en melding går til mange.

Dagens lille kjepphest-presentasjon.

Ikke at mine påstander er noe bevis for noe som helst, men jeg vet om veldig mange som dumper slikt uten videre dikkedarer og bare blir en smule irriterte, og så når man altså ikke fram hos dem. Eller meg.