ble plutselig oppringt da de hadde ledig time.

Det er jo fint det, sitter og tenker på hvorfor det var så viktig å dra til endokrinolog.

Jeg er jo ikke så værst nå, har energi og greier å jobbe uten å bli helt pumpa. (jobber bare halv dag da, resten av tiden er jeg hjemme med barna) Legen min sier jeg bare skal jobbe så lite som mulig og tjene så mye som mulig...joa..lett å si. Han har ikke nevnt et kløyva ord om hvilke rettigheter jeg evt. har om jeg ikke orker full dag på jobb.

Nå,ja.....venter på nye prøvesvar. Sist jeg målte var jeg litt hyper - etter et fullstendig knefall i juletider ble jeg satt på en kjempeøkning fra 50mikrogram til 150 mikrogram pr.dag. Oj,oj muskelverk og masse greier....men jeg kom meg ovenpå til slutt. Så nå den siste mpneden har jeg kjørt 100 mikrogram to dager og 150 en dag - det ser ut til å funke.

Tilbake til tema.....jeg husker det nå, skulle høre med endokrinologen om stoffskiftet kunne ha sammenheng med binyrebarksvikt - redd jeg stressa himla mye sist jeg var gravid. - Kan jo også ha oppstått fordi jeg gikk gravid. - De testene de tar på spedbarn - de hadde vel sagt ifra om det var noe avvik i prøven til babyen?? - Tenker jeg må følge med så ikke minstepia får samme symptomene.

Når man har Hashimotos er det virkelig ingenting man kan gjøre enn å knaske på levaxin?? - de er jo kommet så langt i biotek-industrien.....

Så var det de ekstra kiloene da....kommet for å bli eller?

Hjernen fungerer ihvertfall litt bedre enn før, jeg kan tilogmed ta opp skrivinga littegranne. Er fremdeles surrete men det kommer seg.

For de som har fått lavt stoffkifte i forbindelse med graviditet - er det ikke en liten sjanse for at det kan normalisere seg? - Gjelder dette også for Hashimotos?

Æsj....rotete innlegg her....hva kan endokrinologen hjelpe meg å finne ut av ?