Tillit er viktig, ja! Det er sikkert, og spesielt når man er så syk og blottlagt og totalt overgitt i legenes makt! Man kan bli så sinna! Det eneste som roer meg, er at de er bare mennesker de også med alle sine feil. Men det som er så skummelt er at de har en slik makt. Men nå tror jeg da at diverse departementer og organisasjoner (har ikke peiling på gangen i det, men....) ligger og puster dem i nakken igjen da, så de må vel være forsiktig med hva de gjør igjen. Legeforeninger... Vet ikke hva som er overordnet organ for legene, men de kan nok bestemt ikke gjøre som de vil. Har hørt flere historier (både i Norge og USA f.eks.) om at pasienter som har hatt enorme smerter, er blitt avhengige av sterke smertestillende midler, f.eks. morfin. Når legen så har skjønt det, har han brått nektet dem mer medisin. Da har resultatet vært for noen at de har havnet på gata som narkomane - et sted måtte de få stoffet sitt fra. Det er så forferdelig, men det har fått meg til å tenke: Hvorfor denne panikk-adferden til legene?

Og Anne Ma, jeg tror ikke du kan være i overgangsalder som 34-åring. Hvis du da ikke har blitt sterilisert eller fjernet eggestokkene. Da har jeg hørt om veldig tidlig overgangsalder. Hvis du har veldig gale kjønnshormoner kan det nok heller skyldes slik som meg: Autoimmun Gonadesvikt, eller noe annet. Det ser jo ut til at hormonene har sammenheng - kommer det først en skjevhet i hormonbalansen, så kan noen få flere.

ME - skummelt - klarer ikke helt å følge deg. Eller jo, det er jo det da. Men jeg har det slik at jeg heller vil vite enn å gå med alle slags elendigheter og så ikke vite hva som er galt. Det er jo da jeg t.o.m. selv kan lure på om jeg er hypokonder. Så jeg tenkte jeg skulle komme legen i forkjøpet mht dette en gang. Siden jeg var så dårlig og ingenting så ut til å hjelpe så veldig, så sa jeg at han fikk kurere meg for hypokonderi. Hvis han da hadde tenkt tanken... Han sa at jeg ikke var det. Men senere har han jo mast en del om disse antidepressiva da, så hva tror han egentlig?

Nei, viktig med en lege hvor der er gjensidig tillit!

Når jeg nå meldte meg inn i disse forumene, så forsøker jeg å finne ut av parallelt: Mer om Hashimotos og om jeg har ME. Det ser ut til at folk med stoffskiftet og folk med ME blir behandlet ganske likt. Lite respekt og forståelse, og vanskelig å komme med i trygdesystemet, så jeg kan ikke se at den ene er verre enn den andre.

Hva ME egentlig er, er jeg ikke sikker på om er helt definert. Men her er et par teorier som jeg mener å ha lest på sidene deres eller en annen plass, kanskje via mail med en i foreningen:

ME kan være virus i hjerne eller hjernevæsken eller noe lignende.

ME kan komme av andre sykdomstilstander. Det betyr jo kronisk utmattelse. Så pga andre belastninger ender man opp som ME-syk.

ME kan bli framkaldt av vaksiner (vet ikke om det bare er enkelte typer).

ME er ikke en sykdom, men et slags symptom-bilde.

Men her har jeg faktisk link, hvis noen trenger det: http://www.me-forening.no/. Henne jeg har kontakt med er så koselig og hjelpsom. Hun hjalp meg til time med en lege i Oslo som kunne utrede det her nå i mai, men jeg er for dårlig til å klare reisen, så jeg har måtte avlyse.

PS Det er forferdelig som du er blitt behandlet. Jeg har også mye syt og klag inne i meg pga masse opplevelser. Kanskje vi må opprette et eget syte-forum for å få ut all frustrasjonen. Hva tror du