Stina; det er antakelig Humlegaarden du tenker på som ligger i Danmark:

http://www.humlegaarden.com/

En bekjent av meg (som dessverre døde for ikke så lenge siden) var der i fjor. (Hun skrev forøvrig dagbok på nettet i det halvannet året som gikk fra hun ble syk til hun døde, du finner den her hvis du er interessert.)

Men Stina, jeg vet ærlig talt ikke om jeg ville tatt opp dette med din venninne, altså - hvis hennes mor har kommet så langt i sykdomsprosessen som det kan virke som ut fra det du skriver. Et opphold på Humlegaarden varer vanligvis i flere uker, og da er dagene ganske tett belagt med behandlinger.

Dersom hun har spredning og har fått et tidsperspektiv på en måned, vil jeg nok tro at det vil være bedre hvis både dere rundt og hun selv heller fokuserer på at livet hennes skal avsluttes på en best mulig måte, framfor å tro at man skal klare å forlenge det... Tror du ikke det? Humlegaarden og andre sånne kursteder er jo nettopp behandlingssteder. Jeg tror kanskje heller det Sonja er inne på med hospice/palliative avdelinger er mer riktig i en sånn situasjon.

Ofte kan det viktigste for de som nærmer seg livets slutt rett og slett være at menneskene rundt dem har tid til - og ikke minst våger! - å snakke om døden og å lytte til de tankene, følelsene og ønskene den døende har behov for å formidle. Dernest er vel det viktigste å lindre både fysiske smerter og eventuell dødsangst og bekymringer knyttet til det å skulle dø. Her er en artikkel som sier mye klokt om dette, synes jeg:

http://www.helsenytt.no/artikler/omsorg.htm