Hei n'Finn...

...og tusen, hjertlig takk for svar.

Ja, ja, nå forstår jeg hvorfor legen mener at jeg må ha det bra da, og hvis ikke så er det nok noen antidepressiva som må til... Men jeg får kanskje være glad for at prøvene da er bra.

Men, nei, jeg har det slett ikke bra. Jeg føler meg helt forferdelig. Det er derfor jeg begynte å søke etter emner om dette på Internett, og snublet over dette forumet. Jeg HAR vært tålmodig i mangfoldige år, og etter siste tilbud på antidepressiva, så tenkte jeg at nå må jeg se om jeg klarer å finne ut av noe på egenhånd. Egentlig søkte jeg mest info om ME, siden 3 personer har kommet til meg og lurt på om jeg har det (har måtte sette meg til på trapper f.eks. - helt utmattet). Visste ingenting om det, men har lest litt og her er mye som stemmer på meg. Men legen ville jo ikke høre snakk om dette.

Men jeg kan fortelle "litt" om hvordan jeg har det. Overvektig (178cm - ca 96 kg). Sover nesten ikke (har vært til nevrolog to ganger for dette ). Er helt utmattet hele tiden. De timene jeg er på beina, så brenner det i hodet og øynene. Fryktelige smerter i kropp (spesielt øvre del av rygg, armer, skuldre) og hode. Tiltakende muskelsvikt, detter mer og mer, mister mer og mer. Svimmel og forvirret, finner ikke ord, husker ingenting - ikke hva jeg har sagt, hvor jeg har lagt ting m.m. Uka før menstruasjon er et skikkelig helvete. Forferdelig krig som foregår inne i meg, døser litt - bare mareritt hele tiden, føles som om gift pumpes rundt i kroppen. Vondt i halsen, alltid "tusser" på stemmebåndene. Nesa renner hele tiden, vondt for å puste i kulde og varme (astmaen?). De fleste nettene om vinteren ligger jeg og rister av kulde, selv om det er 25 grader i rommet. Tåler ikke varme i hodet om sommeren, får knall-hodepine og blir helt "matt", men musklene gjør mindre vondt i varme. Fryktelig sulten, jo mindre søvn = jo mer sult. Har strevd enormt de siste par årene med å gå ned fra ca. 106 kg til det jeg er nå. Mye sulting og trim. Kan si jeg klarte å ta av 10 kg på 1 år og 4 mndr en gang. Så ble jeg sittende en mnd med elveblæst, da var alt på igjen... Håpløs kamp...

Men jeg er da litt usikker på hvor mye av dette som ER relatert til stoffskiftet, og hva som ikke er det. Ikke rart legen gir litt opp, for det er jo omfattende.

Før jeg leste det dere skrev her inne om temperaturer, så tror jeg at jeg leste på Sonjas sider om dette. Jeg har alltid visst jeg har hatt noe lavere temperatur enn normalt. Så vidt jeg husker, så ligger den på ca 36 grader. Før jeg var til legen før jul, så målte jeg temperaturen tre ganger. Husker ikke helt nå hva det var, men regner med rundt 36 siden det er normalt for meg. Legen sa at det betydde ingenting, han hadde mange pasienter med lav kroppstemperatur. Og ikke tok jeg den i baken... Men jeg skal forsøke å få gjort det... Hvis jeg orker... Nytter jo ikke å si det til legen likevel.... Han ble veldig irritert på meg på den timen før jul, for da insisterte jeg på at det måtte være noe annet galt med meg, og tok opp en del ting (kanskje galt tidspunkt?) Han sa at hvis jeg ikke var fornøyd, så kunne jeg få en second opinion.

Sønnen min har samme legen. Denne legen er egentlig veldig grei, så det har vært ekstra hardt med hans siste reaksjon. Følte da i alle fall at jeg må jo virkelig være gal. (Kanskje jeg skulle forsøke de antidepressivaene likevel?) Men ingen vet jo alt... Trøstende å se at mange av dere andre her sliter med det samme, selv om det jo egentlig er helt tragisk.

Jeg forsøker å finne en lege til en second opinion. Men ting tar så lang tid, og jeg er så grusom treeeeeeeeeeeeeeeeeg, både i tanker, ord og handling. Blir også satt så hardt tilbake ved tilfeller som med legen. Bor i en relativt liten kommune, ikke mange leger å velge mellom. Men det er jo synd at han skal bli like ødelagt som meg.

Men hvis det kun tar et par år før kjertelen er ødelagt, hvorfor har jeg fremdeles antistoffer? Det har jeg jo hatt i mange år nå.