Hei
En stund siden sist jeg skrev her inne.
Etter sist gang jeg skrev (september 2013), troppet jeg opp oss legen og forlangte å få medisiner. Han var overbevist nå om at jeg trengte det og at mine "normale" prøver ikke var gode nok for meg. Jeg startet opp med levaxin i oktober 2013, har økt rimelig sakte og gradvis, ca 50mg ukentlig økning hver 6-8 uke. TSHen min sank litt en periode i starten, men deretter økte den igjen til tross for økning av dosen noe som var svært frustrerende. Legen mente det kunne være et tegn på at kjertelen som hadde produsert litt hele veien, nå ga opp. Jeg bestemte meg så for å endre tidspunkt for medisinen, fra 09:30 til 07:30 på fastende mage og har prøvd så godt det lar seg gjøre å vente mellom 30-60 min med å spise. Det ser ut som det hjalp litt for den siste blodprøven jeg tok var TSH gått ned fra 3,4 til 1,6 på 6 uker.

Nå vil legen min vente 2 mnd for å se om det holder seg stabilt der. Han vil at jeg skal ligge på et nivå mellom 0,5-1,5. Formen er fortsatt helt elendig og når jeg leser tilbake til hva jeg skrev her inne i forumet for 3 år siden så vil jeg nesten bare gråte. Jeg er glad jeg ikke visste hvilken lang og grusom reise dette skulle bli, og som fortsatt ikke er over. Jeg har de 3 siste årene holdt sofaen og det er rett og slett vanskelig å forklare hvor dårlig form man egentlig er i for det virker nesten som omgivelsene ikke forstår. Jeg har ikke kunnet jobbe noe, ikke klart daglige oppgaver og rett og slett nesten vært isolert her hjemme. Livskvaliteten er elendig og jeg er bare glad for at jeg har mine to herlige barn og en fantastisk mann som gir meg glede.

Nå sier legen at det kommer fortsatt til å ta tid før jeg vil føle meg bedre og spesielt siden jeg gikk umedisinert i flere år med det lave stoffskiftet mitt. Men jeg vil gjerne ha litt flere synspunkter på dette. Jeg liker legen min og føler at han ikke er helt bak mål når det gjelder stoffskiftekunnskap, men samtidig føler jeg ikke at han (eller noen andre leger forsåvidt) har så god kunnskap at man føler at man kan slappe helt av og stole på de helt og fult. De to endokrinologene som jeg har vært hos på sykehuset tidligere har sendt meg hjem med utbrenthet som diagnose noe jeg vil skrike av!!! Tenk at de som skal være spesialister henger seg opp i en TSH i grenseland til og med og mener den er fin og at jeg burde være bra! Det skulle ikke vært lov! Jeg prøver mitt beste å lese meg opp på denne sykdommen, men jeg føler ofte at det er for stort og altoppslukende og blir nesten litt fortvilet noen ganger over all informasjon og ting som burde gjøres. Jeg gjør mitt beste i forhold til andre ting som kan hjelpe på, jeg legger med tidlig og sover (når man klarer å sove godt da..) 8-9 timer. Jeg drikker ikke kaffe eller andre koffeindrikker, jeg spiser sundt, ingen sukker i form av hvit brød, hvit ris og godteri. Jeg tar en multivitamin hver dag uten jod, tran hver dag og har fine D-vitaminprøver.

Det jeg egentlig ønsker flere synspunkter på er dette med hvor jeg muligens bør ligge i TSH. Vet at dette er veldig individuelt, men er det slik at jeg burde ennå lengre ned i TSH? mer ned mot 0,5? Kan det stemme at det selv om dosen er ok at det ennå vil ta flere måneder før jeg kan merke bedring? Hvor lenge bør jeg i såfall akseptere å gå slik før jeg skal ta nye grep? Jeg tenker også mye på det med om kroppen klarer å gjøre om T4 til T3, jeg måler skjelden T3 men sist jeg gjorde det var den ok i følge legen. Hvordan kan dette fanges opp?