Sitat Opprinnelig skrevet av rexxy69 Vis post
Tungt når familien svigter i tillegg til alt det andre man har å slite med. Har ikke vært så aktiv her i det siste. Har vært for mye av både det ene og det andre. Hadde en forferdelig høst men føler selv at jeg har bedre dager sykdomsmessig akkurat nå - har kanskje ikke vært i topp humør men iallefall litt mindre opplevde plager og relativt brukbar energi synes jeg. Og akkurat da får jeg beskjeden i dag morges at min samboer ikke orker mer sykdom, orker mer av livet jeg er nødt til å leve for å holde ut at han ønsker å flytte ut.

Jeg kan forstå det - jeg skulle gjerne vært mitt gamle jeg som han for 18 år siden falt for - alltid holdt åpent hus og elsket mange mennesker rundt meg. At jeg var festligere før er vel ingen tvil om, men jeg rår ikke med det - så tråden passet midt i blinken i dag. Orker ikke involvere noen ennå, må samle meg litt først....... men godt å kunne skrive av seg litt frustrasjon og oppgitthet.

Alle andre årsaker til ett brudd føles bedre akkurat nå - men her har jeg ingenting å stille opp med annet enn å mobilisere all kraft jeg har å komme meg videre - jeg har innsett at (eller er i ferd med å innse) at resten av mitt liv kommer til å være gode sykdomsperioder avløst av dårligere. Uansett hva jeg gjør og forsøker ser det ikke ut til å ha varig effekt. At det er vanskelig å leve med kan jeg ikke annet enn å akseptere selv om det er vanskelig akkurat nå.
"Det i nødens stund, man kender sine venner", siger et ordsprog, og jeg kan føje til "og sin samboer"... Midt i al denne sorg, har jeg alligevel lidt svært med at blive enig med mig selv om - hvem er den mest (trods alt) heldige her: du eller din sambo? Han har godt nok (gen)fundet sin "frihed", men mistet hele sin fremtid med dig. Det lyder ikke specielt heldigt i mine ører.

Du har derimod godt nok mistet 18 år tilbragt med en person som i nødens stund ikke stod sin prøve, men du har samtidigt vundet en frihed for at skulle tilbringe fremtiden med een, som alligevel kun blev hos een så længe helbredet holdt. Jo, jo... jeg ved at du vil sige, at han trods alt har forsøgt at holde ud gennem nogle år, og først til sidst har givet op... men hvad er de modne år andet end netop forfald af helbredet, omend ikke nødvendigvis så hurtigt, men alligevel...

Ja, det er et af disse dilemmaer, som aldrig kan afgøres med usvigelig sikkerhed. Jeg kan dog ikke føle andet, end at du har mistet en dårlig ven, mens han har mistet en god een.

Tillykke med resten af livet, rexxy Du kommer stærkt tilbage, ved jeg bare. Jeg vil tænke på dig.